Vomeronasale organ

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Flehmen er en karakteristisk grimasje noen dyr bruker for å stimulere det vomeronasale organet

Det vomeronasale organ er et sanseorgan for lukt som finnes hos mange landlevende virveldyr. Organet ble først beskrevet av den danske kirurgen Ludvig Jacobson (1783-1843) i 1811. Derfor kalles det også jacobsons organ.

Det vomeronasale organet sitter i en tosidet kanal, som finnes fremst i neseskilleveggen (ganetaket). Hos mange dyr aktiveres organet når det trekkes nesesekret inn i kanalen. Det sker når dyrene trekker overleppen oppover med en karakteristisk grimasje kalt flehmen, eksempelvis hester. Elefanter bruker eksempelvis snabelen til å avsette luktstoffene i organet, som sitter i ganetaket, mens en rekke krypdyr, ekselpelvis slanger og øgler, gjerne bruker tungen.

Stimulering av organet utløser virkninger på nervesystemet og hormonkjertler, og det fremkaller instinktiv atferd (parring, territorial aggression m.m.), som vanskelig kan dempes eller styres av egen vilje.

Det har været diskuteret om det finnes et vomeronasalt organ hos mennesket, og om vi er påvirkelige av feromoner. Ét av de mest klare beviser på at mennesker utskiller feromoner og har sanseorganet til å fange dem opp, ses i synkroniseringen av kvinnegruppers menstruasjon. Det viser seg også at stoffer med påstått feromonkarakter kan endre åndedrettsrytmen, pulsslag og hormonnivået hos forsøkspersoner.

Denne zoologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.