Vladikavkaz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vladikavkaz er hovedstad i den russiske republikken Nord-Ossetia. Byen ligger ved elven Terek sør-øst i republikken ved foten av kaukasusfjellene. I 2001 hadde byen 312 000 innbyggere, flest ossetere, men med et betydelig innslag av russere, armenere og georgiere.
Byen ble grunnlagt i 1784 som en festning i den russiske erobringen av Kaukasia og var i mange år russernes hovedbase i regionen. Vladikavkaz har en strategisk viktig plassering i Kaukasus fordi den ligger ved det viktigste passet gjennom fjellkjeden. Veien gjennom Darialpasset ble bygget i 1799 og kalles «Den georgiske fjellveien». Veien var viktig fordi den ga russerne kontakt med landene i Transkaukasus, særlig Georgia og Armenia. I 1875 ble det bygd jernbane som knyttet byen til Rostov-na-Donu og Baku. Vladikavkaz ble tidlig, og er fortsatt et viktig regionalt industrisenter, med smelteverk, raffinerier, kjemisk industri og annen industri.
Fra 1931 til 1944 og 1954 til 1990 ble byen kalt Ordzjonikidze (russisk: Орджоники́дзе) (etter Sergo Ordzhonikidze, en Georgisk bolshevik), og fra 1944 til 1954 hadde byen navnet Dzaudzjikau (russisk: Дзауджика́у). Like før Sovjetunionens fall fikk Vladikavkaz sitt gamle navn som betyr «Hersker av Kaukasus»
Det ble kjempet om Vladikavkaz i den russiske borgerkrigen og den andre verdenskrig. I februar 1919 erobret den anti-kommunistiske hæren av frivillige byen, men den ble gjenerobret av Den røde armé i mars 1920. Høsten 1942 prøvde tyskerne å ta byen, men ble slått tilbake. Dette markerte det østligste punktet for tysk fremrykkning under Operasjon Barbarossa.
