Verulamium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Verulamium var den tredje største byen i Romersk Britannia. Den lå nær sentrum i dagens St. Albans i Hertfordshire, England. Det meste av området er dekket av parker og jordbruksland, men den moderne byen har spredd seg rundt det gamle Verulamium.

Før romernes erobring bodde den keltiske stammen catuvellaunerne på stedet. Deres leder Tasciovanus skal ha grunnlagt bosetningen, som hadde navnet Verlamion, som betyr «bosetning over myra». Dette er et av de eldste kjente stedsnavn i Storbritannia.

Den romerske bosetningen fikk status som municipium, en slags bystatus, ca. år 50. Den vokste jevnt og trutt, med unntak av et tilbakeslag i 61 da den ble angrepet av Boadiceas styrker. Rundt år 200 dekket den et areal på 0,5 km², omgitt av en dyp vollgrav og en mur. Den hadde et forum, en basilika og et teater. Store deler av byen ble ødelagt av brann i 155 og igjen ca. 250. Gjenoppbyggingen ble hovedsakelig gjort i stein i stedet for tre.

Romernes styre i England endte tidlig i det 5. århundre, og byen begynte da å forfalle. Den nye byen St. Albans vokste i stedet fram i åsen overfor Verulamium, der katedralen ligger.

Francis Bacon bygde på begynnelsen av det 17. århundre et hus innenfor de romerske murene, og fikk tittelen baron Verulam. Senere ble hans tittel endret til vicomte St. Albans.

Deler av flere bygninger er bevart, og ble utgravd av blant andre Sir Mortimer Wheeler i det 20. århundre. Blant det bevarte er deler av bymuren, en hypokaust og deler av teatret. Man regner med at det fortsatt ligger mye under jordbruksland som ikke er grundig undersøkt av arkeologer. Det finnes også et museum som viser gjenstander fra romersk tid.