Verdigris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Verdigris er den vanligste fagtermen for irr som dannes når kopper, messing eller bronse eldes under påvirkning av vær eller sjøvann. De kjemiske bestanddelene kan variere etter atmotfære og metallisk utgangspunkt, fra kopperkarbonat, via kopperklorid (saltpåvirket) til kopperasetat.^[1] Navnet kommer fra eldre engelsk vertegrez og gammelfransk verte grez som igjen er forvansket fra vert-de-Grize (grønt fra Grekenland). I moderne fransk skrives det vert-de-gris.

Den klare grønnfargen og fargestabiliteten til kopper(II)asetat har gjort pigmentet populært til fremstilling av oljemaling. (En har ikke påvist vesentlige fargeendringer i malerier fra 1500-tallet der den ble brukt.) Pigmentet er ustabilt i andre media, hvor påføringen krevde rask forsegling (ferniss) mot luftpåvirkning, dersom en i det hele skulle lykkes i å beholde fargen.

De øvrige kjemiske forbindelsene er ikke like stabile, noe som har medført at mange eldre malerier har fått brun- eller bronsefargede gressdekker og bladverk. Den «riktige» verdigrisfargen er ekkelt blågrønn når den tas ut av tuben, men blir behagelig bladgrønn etter en tid (kan ta ca. en måned).

Som kunstnerfarge er den lite brukt i dag, og er avløst av pigmenter som er mere stabile.

De giftige egenskapene ved kopper har gjort at pigmentet har blitt brukt som soppdrepende middel, eksempelvis til bunnsmøring av treskuter.

[rediger] Referanser

1. ^ Sharp, D. W. A: "Penguin Dictionary of Chemistry", page 419. Penguin Books, 1990 (2nd edition)