Verdalsraset
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Natt til 19. mai 1893 ble Verdal rammet av Norgeshistoriens mest tragiske skredulykke i moderne tid. 55 millioner kubikkmeter masse rant ut og oversvømte hele Verdal. 3 kvadratkilometer av Verdal hadde forsvunnet i leirmassene, samt 105 gårder, tusenvis av dyr og 116 mennesker.
Det befant seg 250 mennesker i rasområdet da skredet gikk. Etter en nedbørsrik vinter hadde Verdals-elva vært flomfull flere ganger den våren. Natt til 19. mai 1893, ca. kl. 00:30 begynte skredet ved Hagamarka, ca. 2 kilometer øst for Stiklestad. Kvikkleira ble til flytende væske og raset tok med seg gården på Melbynesset hvor 5 mennesker omkom, og gården på Haganeset hvor 4 barn omkom mens kona berget seg. Dette raset demmet opp elva til 8-10 meters høyde. Det tok ikke mange minuttene før demningen raste og gravde opp et stort stykke landskap som igjen sperret elva. Få minutter etter gikk det største skredet. Det antas at raset hadde en hastighet på 60 km/h. Det tok med seg over 80 gårder, og oversvømte de nedre delene av Verdalen mot Verdalsøra.
Ikke lenge etter nådde nyheten om at Verdalen var ødelagt til Levanger, og da ble det straks stor virksomhet i den lille byen selv om det fortsatt var grytidlig på morgenen. Selv om det var få med telefon ble det klart at ulykken var av enormt omfang og hjelp ble sendt fra hele Innherred. Kavaleristene fra Rinnleiret beskrev at det var full panikk i Verdalsøra. Elva var borte og de fryktet nye ras. Da de kom fram til prestegården ved Stiklestad fikk de se et enormt blåsvart krater på flere kilometer i diameter med rasmeler på 40-50 meter høye. I selve krateret fantes det ikke spor av en eneste bygning, selv om det hadde stått mange gårder der. Men lengre nede mot Verdalsøra lå ruinene av et titalls hus, gårder og bygninger, og i mellom likene av menneskene.
Dødstallet steg, og det ble klart at 111 mennesker ble drept i selve skredet, mens de siste 5 døde av skadene de ble påført. Blant de omkomne var Verdalens ordfører og hans kone.
