Valg på Færøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det gjennomføres 3 ulike valg på Færøyene: Kommunevalg, lagtingsvalg og folketingsvalg

Innhold

1 Kommunevalg
2 Lagtingsvalg
3 Folketingsvalg
4 Andre valg
5 Referanser
6 Se også

[rediger] Kommunevalg

Færøyene er delt i 34 kommuner, fordelt på 6 sysler (tilsvarer de norske fylkene). Kommunevalg holdes hvert fjerde år.

[rediger] Lagtingsvalg

Siden 1906 har Færøyene holdt valg til sitt eget parlament, Lagtinget (Løgtingið på færøysk), i Tórshavn. I begynnelsen ble lagtingsvalgene holdt hvert andre år, senere har de som oftest blitt holdt hvert fjerde år (valgene kan ikke utskrives sjeldnere enn dette), men med enkelte variasjoner da valg er blitt utskrevet tidligere. Det er avhold 33 lagtingsvalg på Færøyene, senest i 2008. Lagtinget har fra 2008 tilsammen 33 seter. Disse er innværende periode fordelt på 6 partier. Det største antall partier som har stilt til valg er 10, i 1994.

Valget skjer i de sju ulike valgdistriktene, som er basert på regionene i landet.

Regionen Streymoy er derimot oppdelt i valgkretsene Nordstreymoy og Sydstremoy siden dette er den største øyen. Totalt velges 10 av de 33 mandaten i Streymoy, hvor også hovedstaden Tórshavn ligger.

[rediger] Folketingsvalg

Folketingsvalg holdes gjennom Riksfellesskapet med Danmark og Grønland. Folketinget har 179 medlemmer – 2 av disse velges gjennom direkte valg på Færøyene for en 4-årsperiode.

Se også: Den Nordatlantiske Gruppe

[rediger] Andre valg

I 1946 ble det avholdt en folkeavstemning angående Færøyenes uavhengighet. Et knapt flertall stemte for løsrivelse fra Danmark, men da Færøyene ble erklært som en selvstendig nasjon, satte det danske Folketinget ned foten, og den danske kongen oppløste Lagtinget. I 1948 trådde Hjemmestyreloven i kraft, noe som gav Færøyene en friere stilling i unionen med Danmark, men ikke fullt selvstyre. I dag håndterer det færøyske hjemmestyret det meste av styre og stell på øyene, det eneste øyene deler med Danmark er forsvar og utenrikspolitikk. I de siste årene har Færøyene allikevel blitt mer aktive i utenrikspolitikken, og har blant annet sin egen representant til EU.

I 2010 skal det holdes folkeavstemning om den nye grunnloven.^[1]

[rediger] Referanser

^ Dimma.fo: Fólkaatkvøða um grundlóg í 2010

[rediger] Se også

Færøyenes regjering

Denne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.