Værtegn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Værmerker var de tegn og varsler våre forfedre hadde til å forutsi været med før meteorologi og radioværmelding tok over.
«Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det» heter det seg. Både sjø-og landbaserte næringer var nødt til å forholde seg til været. En langvarig regnbyge eller en uventet storm kunne ødelegge mye.
Ved hjelp av almanakken og naturtegn var det mulig å ha en viss anelse om været de nærmeste dagene. Noen bruker fortsatt tegnene til å komme med svært lange spådommer, gjerne om sommerværet eller strenge vintre.
Værtegn i norsk tradisjon:
- Været på formiddagen 7. januar (Eldbjørgdagen) eller 11. januar (Brettemesse) varslet været for mars, mens været på ettermiddagen samme dag varslet været for april.
- Været 9. mars (De førti ridderne) skulle holde seg i de førti påfølgende dagene.
- Været 8. juni (Medardus) skulle holde seg de fire følgenede ukene.
Skyformasjoner og farge på himmelen ga indikasjoner, spesielt sammenholdt med småfugl som svaler, som aldri fløy høyt før en regnskur av betydning.
Samlet større måkeflokker seg inn over land, var det sannsynlig at været på havet var eller ville bli ille. Tunge havdønninger kunne både fortelle om vær som hadde vert og vær som var underveis.
