Utholdenhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utholdenhet kan ofte defineres som organismens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lengre tid. En forutsetning for å ha god utholdenhet er organismens evne til å skaffe nok energi til det arbeidet som skal utføres. Ut fra den måten vi skaffer oss energi på, skiller vi mellom to hovedformer: Anaerob utholdenhet og aerob utholdenhet.

Aerob utholdenhet står for organismens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lengre tid ved hjelp av aerobe energiprosesser i musklene.

Anaerob utholdenhet vil si organismens evne til å arbeide med svært høy intensitet i forholdsvis kort tid ved hjelp av anaerobe energiprosesser i musklene.

[rediger] Aerob Utholdenhetstrening

Utholdenhetstrening som holder et lavt til moderat intensitetsnivå, der musklene har tilstrekkelig tilførsel av oksygen.

En Aerob treningsøkt bør vare fra 10 minutter og oppover med minimum 80-90 pulsslag per minutt med fokus på den anaerobe terskelen. Intensiteten bør være på over 60% for å påvirke graden av utholdenhet.

Prosessene ved aerob energifrigjøring: Glukose + O2 + ADP + P − − > CO2 + H2O + ATP og Fettsyre + O2 + ADP + P − − > CO2 + H2O + ATP

[rediger] Anaerob Utholdenhetstrening

Utholdenhetstrening som holder et høyt intensitetsnivå i relativt korte perioder. Dette er en form for utholdenhet som krever mye vilje, ettersom melkesyren blir dannet relativt fort. Denne typen for utholdenhetstrening gir deg bedre tåleevne for melkesyre og forbedret evne til anaerob energifrigjøring.

Prosessene ved Anarerob energifrigjøring: CrP(creatinfosfat) + ADP < − − > Cr + ATP og Glukose + ADP + P − − > melkesyre + ATP

[rediger] Kilder:

• Treningslære (1995) av Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen og Per Holmstad