Uthavn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uthavn er en type bebyggelse som hovedsakelig finnes langs Skagerrak- og Nordsjøkysten fra Ytre Oslofjord til Rogaland. Denne type bebyggelse er knyttet til gode havner for seilskuter, og de ligger nær skipsleia i Skagerrak. Nord-Europas viktigste handelsvei gikk fra landene sør og vest for Nordsjøen (Storbritannia, Nederlandene, Frankrike) gjennom Skagerrak, nord for Jylland, gjennom Kattegat og Øresund til Østersjøen.
Alle skip i Skagerrak hadde behov for å vente på gunstig vindretning for videre seilas, de hadde behov for å søke havn under uvær, og de kunne søke hjelp etter havari, eller for andre tjenester som å ta ombord vann og ved.
Ei god uthavn skulle helst ha flere muligheter for inn- og utseiling og gjerne sjøbunn som ga godt ankerfeste. Omkring selve havnene kunne det utvikle seg bebyggelse med en rekke offentlige funksjoner. Tollbod, losstasjoner, handel, poståpneri, skole, skipsverft etc.
Dampskipene hadde ikke bruk for uthavnene og etter seilskutetidas slutt ble selve grunnlaget for uthavnfunksjonen borte. Hvordan gikk det så med uthavnene?
Bebyggelsen var der og mange uthavner overlevde med fast bosetning fordi de skaffet seg veiforbindelse til en nærliggende by. Homborsund i Grimstad kommune er et eksempel. Uthavner på øyer uten mulighet til veiforbindelse ble attraktive steder for fritidsbosetning i sommerhalvåret, og her er Merdø i Arendal kommune et godt eksempel.
Noen eksempler på uthavner:
- Kleven ved Mandal
- Ny-Hellesund
- Flekkerøy ved Kristiansand
- Gamle Hellesund
- Brekkestø ved Lillesand
- Homborsund ved Grimstad
- Groos ved Grimstad
- Merdø ved Arendal
- Sandviga ved Arendal
- Lyngør
- Østerrisør
