Ulrike Meyfarth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ulrike Nasse-Meyfarth (født 4. mai 1956 i Frankfurt am Main) er en tidligere tysk høydehopper, to ganger olympisk mester.

Meyfarth viste tidlig sitt store talent. Allerede som 15-åring ble hun overraskende nummer to i det tyske mesterskapet. Året etter gjentok hun bedriften, og kvalifiserte seg som den tredje tyske høydehopperen til Ol 1972 i München.

I OL-konkurransen var Meyfarth en av få kvinnelige utøvere som benyttet seg av den nye teknikken som amerikaneren Dick Fosbury hadde introdusert fire år tidligere, Fosbury flop. Foran hjemmepublikum greide Meyfarth å forbedre sin egen bestenotering med 5 cm til 1,90. Dette holdt til gullmedalje foran Bulgarias Jordanka Blagojeva og østerrikske Ilona Gusenbauer. Mens publikum feiret seieren, la Meyfarth listen på ny verdensrekordhøyde, 1,92. Denne høyden gikk hun også over. Meyfarth er tidenes yngste vinner av en individuell friidrettsøvelse.

I årene etter denne overraskende triumfen bremset karrieren opp. Resultatene uteble, og den personlige bestenoteringen greide hun ikke å forbedre før i 1978. Under OL 1976 i Montréal greide hun ikke å kvalifisere seg til finalen, og under EM 1974 og 1978 kom hun på henholdsvis syvende og femte plass.

I 1982 var Meyfarth igjen inne i verdenstoppen. Under EM i Athen tok hun gull og forbedret verdensrekorden til 2,02 m. I 1983 tok hun sølv i det første verdensmesterskapet i friidrett i Helsinki etter en spennende duell med russiske Tamara Bykova.

21. august 1983, under et friidrettsstevne i London, hoppet både Meyfarth og Bykova 2,03, 1 cm høyere enn den tidligere verdensrekorden. Fire dager senere forbedret Bykova rekorden med ytterligere én centimeter.

OL 1984 i Los Angeles var den siste store konkurransen Meyfarth deltok i. Med et hopp på 2,02 sikret Meyfarth seg gullmedaljen foran italienske Sara Simeoni. 12 år etter lekene i München sikret hun seg dermd sitt andre OL-gull.