Tyvhumle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tyvhumle
Vitenskapelig(e) navn:	Bombus wurfleini Radoszkowski, 1859
Norsk(e) navn:	Tyvhumle
Hører til:	Alpigenonombus, sosiale humler, årevinger
Habitat:	skog, mark, eng og hager
Utbredelse:	hele landet nordover til og med Nordland

Hos Tyvhumle Bombus wurfleini er dronningene store og kraftige, mens arbeiderene er klart mye mindre. Tyvhumlen har svært kort tunge. Den korte tunga gjør at den biter hull i kronrørene eller andre blantedeler og "stjeler" nektaren ut bakvegen. Derav navnet tyvhumle. Til å bite hull i blomstene har tyvhumla svært kraftige kjever, som skiller seg klart fra de øvrige humleartene. Tyvhumla blir ofte observert i store mengder på lushatt og på hage aconitum , hvor den biter hull i hjelmen og finner veg inn til nektariene. Andre humlearter kan så benytte disse hullene til å hente nektar.

[rediger] Kjennetegn

Tyvhumla har sort pels og orangerød bakkroppsspiss. Det er en klare størrelses forskjell på dronninger og arbeidere. På nært hold og under lupe ser man lett de krafige kjevene (mandiblene).

[rediger] Bolet

Bolene kan bli store og ligger under bakken. Gjerne mellom steiner.

[rediger] Utbredelse

Hele landet nord til og med Nordland.