Tuberkulosehjem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et tuberkulosehjem var et sted for personer som led av tuberkulose. De kom på 1920-tallet som tilskudd til de etablerte sanatorium, spesielt i distriktene. I tillegg til sykesøster, var det tilsatt aktivitør, kantinepersonale, vaktmester og assistenter, og hjemmet var således ikke å oppfatte som et medisinsk behandlingssted; lege kom på ukentlige besøk til hjemmet.
I 1935 hadde Norske Kvinners Sanitetsforening, som den største aktør på dette markedet, tilsammen 135 slike hjem i drift, på en tid da det ellers var atten sanatorier i Norge. Etter Andre verdenskrig var sykdommen i sterk tilbakegang, og de fleste tuberkulosehjem fikk andre virkefelt, for eksempel som hjem for pasienter med psykiske lidelser. De få tuberkuløse ble overført til de nyetablerte lungeavdelinger som enkelte sykehus hadde fått.
