Tuatha de Danaan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tuatha de Danaan (enten Danus folk eller gudinnen Danas folk) var et mytisk folk på Irland, kjent særlig fra Invasjonenes bok fra det 12. århundre.

Det fortelles lite om deres historie før de kom til Irland. Det som nevnes er at de kom fra fire byer: Falias, Gorias, Murias og Finias. Der hadde de tilegnet seg okkulte kunnskaper. Da de kom til Irland, angivelig tidlig i mai, brant de båtene de kom i for ikke å bli fristet til å vende hjem igjen. Invasjonenes bok forteller at de kom flyvende som ånder i luften, mens andre kilder forteller at de kom vestfra, seilende på skyer over Atlanterhavet.

De utkjempet to slag, første slag ved Magh Tuiredh hvor de slo de gudelignende follket firbolg, og andre slag ved Magh Tuiredh hvor de slo fomorierne. Under det andre slaget mistet kong Nuada en arm, og ettersom han ikke lenger var perfekt ble han erstattet av Bres eller Lugh. Firbolg ble utslettet av Tuatha de Danaan, mens fomorierne fikk bosette seg i Connacht. Legendene forteller at det forekom blandede ekteskap mellom de to gruppene.

Ekskongen Nuada fikk en sølvarm, som ble laget av Dian Decht, og tok tilbake tronen etter at Bres ble drept på grunn av sitt tyranni. Han ble så selv drept av krigsguden Balor.

De utkjempet så et tredje slag, mot invaderende milesiere, muligens et keltisk folk fra Spania. Tuatha de Danann påkalte gudinnen Ériu, men hun ble overvunnet av kong Milesius. Kongen var storsinnet, og ga øya navnet Erin, dativformen av gudinnens navn. Tuatha de Danaan inngikk en avtale med seierherrene, og fikk lov til å leve under Sidhehaugene, dit de ble ført av Dagda.

Tuatha de Danaan grep senere i enkelte tilfeller inn i kriger, alltid på de rettferdiges side. De hadde da evnen til å gjøre seg usynlige, og hadde brennende lanser og magiske hvite skjold.