Transkripsjon og retranskripsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Striden omkring hva Sjtokmanfeltet skal kalles på norsk, har aktualisert emnet transkripsjon og retranskripsjon.

I språkvitenskapen brukes ordet "transkripsjon" oftest om overføring av navneformer fra et skriftsystem til et annet. Byen "Bodø" skrives f.eks. Будё på russisk, den franske byen "Chartres" heter Σαρτρ på gresk. Også det franske forfatternavnet "Sartre" er blitt til Σαρτρ på gresk.

"Retranskripsjon" vil si tilbakeføring til det opprinnelige skriftsystemet. Tilbakeført til latinske bokstaver blir Σαρτρ til Sartr. Det kan settes opp slik: Chartres/Sartre > Σαρτρ > Sartr. Retranskripsjon kan altså gi et annet resultat enn den opprinnelige formen.

"Videretranskripsjon" kan komme på tale når en i et tredje språk skal gjøre greie for hvordan en navneform i språk nr. 1 blir behandla i språk nr. 2. Den russiske byen "Khabarovsk" føres opp som Χαμπάροφσκ på greske kart. Det gir "Khabárofsk" overført til norsk. Gangen fra russisk via gresk til norsk er dermed slik: Хабάровск > Χαμπάροφσκ > Khabárofsk. Her kan en legge merke til at den greske formen (også i overføring til norsk) er mer lydrett enn både den russiske originalen og den norske direkte transkripsjonen.

"Vitenskapelig transkripsjon" (eller "translitterering") fra et språk til et annet har som formål å gjengi bokstav for bokstav (tegn for tegn) så nøyaktig som mulig, uten hensyn til uttalen. Trass i e-uttale vil f.eks. det greske bokstavsambandet αι i translitterering bli gjengitt med ai i latinsk skrift. Hver for seg blir jo α gjengitt med a, og ι blir gjengitt med i.

Systematisk transkripsjon fra et språk til et annet må nødvendigvis bygge på et regelsett. Regelsettet kan være mer eller mindre konsistent utbygd, og det kan gjøres til gjenstand for drøftinger. Men inntil et nytt og bedre regelsett blir vedtatt/etablert, vil det være naturlig å holde seg til det eksisterende.

I Norge fins der transkripsjonsregler tilrådd av Språkrådet (tidligere Norsk språkråd) for transkripsjon av nygresk og av slaviske språk som bruker det kyrilliske alfabetet (se http://www.sprakrad.no/Ordboeker/Andre/Transkripsjon_av_kyrillisk_og_nygresk/). For andre språk med ikke-latinsk skriftsystem, eksempelvis arabisk, fins der ikke allment tilrådde systemer for transkripsjon til norsk.

For transkripsjon av kinesisk er det nå blitt vanlig i den latinbokstavlige verdenen å bruke pinyinsystemet fra 1958, tilrådd av myndighetene i Kina for overføring av kinesiske navn til latinske bokstaver. En forskjell fra tidligere praksis som pinyinsystemet har ført med seg, er at bindestreken i mange kjente personnavn har forsvunnet, f.eks. Mao Tse-tung > Mao Zedong, Chou En-lai > Zhou Enlai, Liu Sjao-tsji > Liu Shaoqi. Omfattende opplysninger om pinyinsystemet er å finne på mange nettsider.

[rediger] Transkripsjon av russisk

Det norske transkripsjonssystemet for russisk bygger på de samnordiske stavereglene fra 1970 (vedtatt av Dansk Sprognævn, Norsk språknemnd, Svenska språknämden). Reglene blei justert for norsk av Norsk språkråd i 1995. En viktig forskjell mellom norsk på den ene sida og dansk og svensk på den andre er at de russiske bokstavene Ч og Щ gjengis med henholdsvis tsj og sjtsj på norsk, tj og sjtj på dansk og svensk, eksempelvis "Tsjajkovskij" (< Чайковский) og "Sjtsjedrin" (< Щедрин) på norsk og "Tjajkovskij" og "Sjtjedrin" på dansk og svensk.

Transkripsjon av russisk arter seg svært forskjellig i de europeiske språka. Navnet "Pusjkin" (< Пушкин) er et godt eksempel: Poesjkin (nederlandsk), Pushkin (engelsk og spansk), Pouchkine (fransk og portugisisk), Puškin (italiensk), Puschkin (tysk), Puskin (ungarsk). På gresk heter denne dikteren Πούσκιν, som i transkripsjon til norsk blir Poúskin.

Disse bokstavene og bokstavkombinasjonene hører ikke heime i norsk transkripsjon av russisk: c, ch, , q, sch, sh, tsch, w, x, zh. Bokstaven h fins bare i kombinasjonen kh, w er karakteristisk for polske navn, Aleksandr (< Александр) er russisk form, Aléxandros (< Αλέξανδρος) er gresk.

Retranskripsjon fra russisk etter reglene kan i noen tilfeller gi bedre uttalerettleiing til nordmenn enn hva opphavsformene gjør. Den russiske byen "Toljatti" (< Тольятти), tidligere Saratov, oppkalt etter den italienske kommunistlederen Palmiro Togliatti (1893–1964), var nylig inne i nyhetsbildet. På tv-skjermen sto der Togliatti, og nyhetsoppleseren brukte en norsk bokstavrett uttale. Med skrivemåten Toljatti ville det ha blitt en riktigere uttale både overfor russisk og italiensk.

[rediger] Transkripsjon av nygresk

Språkrådssystemet for transkripsjon av nygresk til norsk er gitt i Språkrådets årsmelding fra 2001 og på rådets nettsider. Av ting å merke seg er at transkripsjonen av bokstavsambanda αι, ει, οι følger den greske uttalen og gjengir αι med e, ει og οι med i. Transkripsjonen av gamma (Γ, γ) retter seg også etter uttalen og blir derfor gjengitt både med g og j, avhengig av omgivelsene. Trass i i-uttalen skal ypsilon (Υ, υ) gjengis med y, ikke med i. Bokstavene c (byen Larnaka på Kypros skal skrives slik, ikke Larnaca), q, og w hører ikke heime i norsk transkripsjon av nygresk. Bokstaven h fins ikke som enkeltbokstav, men i kombinasjonene kh og th. Øynavnet Kreta har lang tradisjon bak seg med slik skrivemåte og blir dermed et unntak fra reglene. Den greske formen Κρήτη ville ha gitt Kríti etter reglene. Øya Κέρκυρα har valgfri skrivemåte på norsk: Kérkyra eller Korfu.

[rediger] Referanser

Russiske navn. Samnordiske staveregler. Navneliste, Cappelen 1970

Språkrådets nettsider

Språkrådets årsmeldinger for 1995 og 2001

Vigleik Leira: Geografiske navn i diverse språk (i Namn og nemne 22,2005)

Vigleik Leira: Geografiske navn i flere språk, Novus forlag, Oslo 2006

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Innledningen er essayistisk,ikke leksikal