Toksikologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Toksikologi (sammensatt av de greske ordene toxicos og logos = læren om gifter) er studiet av de negative effekter kjemikalier har på levende organismer[1]. Det er også studiet av symptomer, mekanismer, behandling og avdekking av forgiftninger, spesielt forgiftning av mennesker.
Innhold |
[rediger] Historie
Mange oppfatter Mathieu Orfila som den moderne toksikologiens far. Han var den som først behandlet emnet formelt da han i 1813 utga Trait des Poisons, også kalt Toxicologie generate.
Imidlertid er Theophrastus Phillipus Auroleus Bombastus von Hohenheim (1492-1541, også kjent som Paracelsus) ofte omtalt som toksikologiens far. Han skal blant annet ha uttalt: "Alt er gift og ingenting er uten gift; bare dosen avgjør om noe er en gift". Han ble altså den første som beskrev et dose-respons forhold.
[rediger] Forhold mellom dose og toksisitet
Toksikologi studerer forhold mellom dose og dens effekt på organismen. Betegnelsen LD50 (lethal dose) refererer til den dosen av en substans som dreper 50% av en testpopulasjon. Hovedkriteriet for et kjemikaliums toksisitet er altså dosen. Selv vann kan være dødelig i store mengder.
[rediger] Metabolitter og toksisitet
Mange av de substansene som vi oppfatter som giftige, blir ikke giftige før de metaboliseres. Et eksempel er tresprit, eller metanol, som omdannes til formaldehyd og maursyre i leveren. Det er disse substansene som gjør at metanol er toksisk. Også mange legemidler har toksiske metabolitter, for eksempel paracetamol. Genetisk variasjon forklarer hvorfor noen personer "tåler" høyere doser av toksiske substanser enn andre. Det er også slik at flere stoffer sammen kan øke toksisiteten av hverandre, blant annet fordi leverenzymenes aktivitet og effekt endres.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ http://www.toxicologysource.com/whatistoxicology.html What is Toxicology
