Tilbakedannelse (lingvistikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tilbakedannelse er et fenomen i etymologien som består i at man danner et nytt leksem (eller noe mer upresist, et «ord») ved å fjerne reelle eller antatte suffikser. De oppstår som kortere former dannet av lengre ord, men kan over tid forvanskes slik at dette ikke alltid er like åpenbart. Særlig innen stedsnavnsforskning kan tilbakedannelser skape grunnlag for feilaktige tolkninger.

Tilbakedannelser ligner ofte på reanalyser i folkeetymologi, idet de i mange tilfeller baserer seg på en feilaktig forståelse av det opprinnelige ordet.

Noen vanlige kilder for tilbakedannelser er:

• Låneord som brukes som grunnlag for å lage nye leksemer.

• homo sapien som entallsform av homo sapiens (homo sapiens er entall, flertall ville vært homines sapientes)

• Dannelse av entallsformer av substantiver som opprinnelig kun er flertallsord.

• ert fra norrønt ertr, opprinnelig kun et flertallsord
• bukse fra bukser, opprinnelig kun et flertallsord

• Dannelse av verb eller substantiv fra annen ordklasse

• dust fra dustete
• synse – fra synsing

• Stedsnavn som blir feiltolket

• Ching fra Chingford (øyensynlig «krysningssted i Ching», men opprinnelig cëgingaford, «de som bor ved det stutte krysningsstedet»)