Thomas J. Clarke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas James Clarke (irsk Tomás Ó Cléirigh, født 11. mars 1857, død 3. mai 1916) var en irsk republikansk leder, og en av hovedpersonene bak påskeopprøret.
Clarke ble født på den engelske øya Wight. Hans far, James Clarke, var sersjant i British Army. Som ung gutt flyttet han med familien til Dungannon i Tyrone. Atten år gammel gikk han inn i Irish Republican Brotherhood (IRB), og i 1883 ble han sendt til London for å sprenge London Bridge i bombekampanjen som hadde blitt startet etter oppfordring fra Jeremiah O'Donovan Rossa. Han ble arrestert og satt femten år i Pentonville fengsel.
Etter løslatelsen i 1898 giftet han seg med den 21 år yngre Kathleen Daly, hvis onkel han hadde møtte i fengselet. De emigrerte til USA sammen, og Clarke engasjerte seg der i Clan na Gael under John Devoy. I 1907 vendte de tilbake til Irland, og Clarke åpnet en tobakksbutikk i Dublin. Han ble igjen aktiv i IRB, som var inne i en fornyelsesprosess under ledelse av personer som Bulmer Hobson og Denis McCullough. Hobson og Sean MacDermott ble Clarkes protegeer.
[rediger] Irish Volunteers
Da Irish Volunteers ble grunnlagt i 1913 var Clarke svært interessert. Men han valgte å holde seg utenfor, ettersom han visste at en domfelt forbryter og kjent irsk nasjonalist kunne tiltrekke seg uheldig oppmerksomhet. Like fullt ble det klart at IRB kom til å spille en viktig rolle i Volunteers, med IRB-medlemmer som MacDermott, Hobson og Éamonn Ceannt i sentrale posisjoner. Denne planen slo sprekker da John Redmond fra Irish Parliamentary Party krevde å få kontroll over Volunteers, og de moderate medlemmene gikk med på dette. Hobson støttet Redmond, noe Clarke aldri tilgav ham for.
Etter at hans vennskap med Hobson falt i grus var Clarke og MacDermott nesten uatskillelige. De var henholdsvis økonomiansvarlig og sekretør i IRB, og drev i praksis organisasjonen, selv om det var andre som nominelt var ledere. I 1915 opprettet de to IRBs militærkomité for å planlegge et opprør. Medlemmene av rådet var først Pádraig Pearse, Éamonn Ceannt og Joseph Mary Plunkett, mens Clarke og MacDermott ble medlemmer kort tid etter. I 1915 døde O'Donovan Rossa, og Clarke brukte sammen med Pearse begravelsen til å mobilisere Volunteers og oppildne dem. I januar 1916 ble James Connollys Irish Citizen Army innviet i planene, og Connolly selv ble tatt med i komitéen. Den siste som kom inn var Thomas MacDonagh, i april. Det var disse syv som signerte påskeproklamasjonjen, med Clarkes navn øverst.
Det var etter opprøret uenighet om hvorvidt det var meningen av Pearse skulle utropes til president, og mange mente at det var Clarke som skulle hatt denne rangen. På den annen side er det sannsynlig at det er korrekt at han holdt tilbake på grunn av sin fortid, og lot den mer respekterte Pearse få posisjonen.
[rediger] Påskeopprøret
Clarke var stasjonert i opprørernes hovedkvarter, General Post Office. Etter å ha overgitt seg sammen med de andre lederne den 29. april ble han fengslet i Kilmainham. Han ble stilt for krigsrett, dømt til døden og henrettet ved skyting den 3. mai 1916, 59 år gammel. Han var den andre som ble henrettet, etter Pearse.