Tempelet i Jerusalem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Jødisk tempel.
Tempelet i Jerusalem var israelittenes viktigste helligdom i oldtiden. Ifølge Bibelen hadde israelittene tre helligdommer i løpet av historien: Tabernakelet (telthelligdommen), Salomos tempel og Serubabels tempel, som senere ble ombygd av Herodes den store og da kalt Herodes' tempel.
Innhold |
[rediger] Tempelplassen
Templene lå i Jerusalem på høyden Moria. Der lå også administrasjonsbygningene som Salomo bygde. Man mener at tempelplassen var like bak det stedet hvor Klippemoskeen ligger nå, men den nøyaktige beliggenheten er gjenstand for mange diskusjoner. Før den tid hadde David hatt sitt palass på den andre høyden, Sion. I romertiden lå flere andre viktige bygninger på eller ved Moria, som søylegangene og Antoniaborgen. Begge tempelene hadde to store rom eller saler, det hellige og det aller helligste, og de hadde også sidebygninger med flere rom.
[rediger] Templene
[rediger] Salomos tempel
Salomos tempel var kledd med gull. Utenfor tempelet var det et alter, en vannbeholder som stod på tolv okser, og offerkjeler med hjul. Alt dette var laget av kobber. Ti lysestaker av sølv stod også utenfor. I det hellige var det ti lysestaker av gull, ti skuebrødsbord og et røkelsesalter, og i det aller helligste var det to store engler av gull. Paktens ark stod mellom englene.
Salomos tempel stod gjennom hele kongetiden. Det omtales som en særdeles praktfull bygning. Det ble ødelagt da riket ble erobret av Babylonia.
[rediger] Serubbabels tempel
Jerusalem og tempelet ble gjenoppbygd da israelittene vendte tilbake fra fangenskapet. Statholderen i landet het Serubabel, og spilte en viktig rolle i arbeidet. Derfor ble tempelet kalt Serubabels tempel. Det fins ikke så mange opplysninger om hvordan dette tempelet så ut. Det var ikke så praktfullt som Salomos tempel. Ifølge noen kilder var det bare én lysestake og ett skuebrødsbord der. Paktens ark fantes ikke i det tempelet. Noen sier at det isteden var en stor stein i det aller helligste. Alteret utenfor var laget av tilhugget stein. Det ble reist et nytt alter, også av stein, etter at makedonerne hadde vanhelliget tempelet under Antiokos IV Epifanes.
[rediger] Herodes' tempel
Herodes den store sørget for at tempelet ble ombygd og fornyet. Det ble da kjent som Herodes' tempel. Det ble laget flere forgårder. Den ytterste ble kalt hedningenes forgård, og ikke-israelitter fikk ikke lov å gå innenfor den. Innenfor den var kvinnenes forgård, og det var så langt judeiske kvinner fikk lov å gå. Innenfor den var Israels forgård, og det var så langt judeiske menn utenom de som arbeidet i tempelet fikk lov å gå. Innenfor den var den innerste forgården, prestenes forgård. Den var like ved tempelet og der stod vannbeholderen og alteret.
Dette tempelet stod frem til år 70, da romerne ødela byen. Siden har det ikke vært noe tempel i Jerusalem.
