Sverre Hartmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sverre Hartmann (født 2. mai 1917, død 22. september 2003) var en norsk jurist og statsstipendiat, kjent for sin innsats som politifullmektig, etterforsker og etterhvert historiker i forbindelse med rettsoppgjøret i 1945.
Hartmann arbeidet bl.a. for Undersøkelseskommisjonen av 1945, forsket i tyske arkiver, og var til stede ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg. Han er blant annet kjent for bøkene Spillet om Norge (1958), Fører uten folk : Forsvarsminister Quisling - hans bakgrunn og vei inn i norsk politikk (1959, 1970) og Nytt lys over kritiske faser i Norges historie under annen verdenskrig (1965). Hans vilje til uavhengige tilnærmingsmåter til stoffet gjorde han til noe av en frispiller i forhold til det etablerte historiemiljøet.
Han har vært formann i Det norske studentersamfund, og var statsstipendiat fra 1968.
[rediger] Litteratur
- sambok 16 bøker av Hartmann.
- Hartmann, Sverre. «Johan Scharffenberg, mannen og motforestillingen 1869-1969 » I: Samtiden, h.10 (1969)
- norgeslexi.com biografi
