Svartmuntjak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svartmuntjak
Svartmuntjak
Vitenskapelig(e) navn:	Muntiacus crinifrons
Norsk(e) navn:	svartmuntjak, pannehåret muntjak
Hører til:	muntjaker, hjortedyr, drøvtyggere
Rødlistestatus:	VU C1 (IUCN, 1996)
IUCNs rødliste: ^[1]
ver 2.3 VU — Sårbar
Habitat:	temperert regnskog og krattskog
Utbredelse:	Sør-Kina og Myanmar

Svartmuntjak (Muntiacus crinifrons) er også kjent som pannehåret muntjak og er et lite hjortedyr som finnes nord i Myanmar og i Sør-Kina. Den tilhører slekten av muntjaker.

[rediger] Beskrivelse

Svartmuntjak kan veie opp mot 28,5 kg. Hunnen blir større enn hannen og veier i snitt ca. 24,1 kg. Hannen veier i snitt ca. 23,1 kg. Pelsen er nærmest sort eller mørk brun. Vinterpelsen er tykkere og mørkere enn sommerpelsen. Den har en karakteristisk kanelfarget hårtufs i pannen, som har gitt den tilnavnet pannehåret muntjac. Den skiller seg også ut gjennom å ha en lenger (opp mot 21 cm) hale enn andre muntjaker. Bukken utvikler et enkelt gevir som består av to hornstilker som kan bli omkring 20-60 cm lange. I likhet med andre muntjaker har også bukken hos svartmuntjak forstørrede hjørnetenner i overkjeven.

[rediger] Utbredelse og bestand

Svartmuntjak finnes i det nordlige Myanmar, nord for Nam Tamai elven, og i Zhejiang, Anhui, Jiangxi og Fujian i Kina. Den trives i det eviggrønne skogbeltet, i høyder på mellom 200 og 1.000 moh. Den foretrekker trolig mindre tett skog og krattskog.

På 1980-tallet ble populasjonen estimert av forskere til å være mindre enn 5.000 dyr og minkende, men det er knyttet stor usikkerhet til tallene. Arten jaktes for både kjøttet og skinnet, og det anntas at omkring 500 dyr hvert år blir avlivet på grunn av skinnet, som blir solgt på lokale markeder.

[rediger] Annet

Arten har stått på IUCNs rødliste siden 1986, og har siden 1990 vært listet som VU C1 (sårbar)], men man vet egentlig ikke særlig mye om trusselbildet. Den ble sist vurdert i 1996.