Sumer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia, som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i det nåværende Irak, midt i den såkalte "sivilisasjonens vugge", og en av de eldste kulturene vi kjenner. Navnet sumerere kommer fra akkadisk shummarim, og landet sumererne bodde i ble av akkaderne kalt Shumer. Sumererne brukte navnet sag-giga om seg selv og landet kalte de Ki-engir.

Sumererne innvandret ca. 3500 f.kr. fra øst og grunnla blant annet byene Ur, Nippur, Lagash og Kish. På denne tiden var ikke sumererne organisert i ett enkelt rike, men som selvstendige bystater. Sumererne var dyktige handelsfolk og utviklet skriftspråk for bedre å kunne holde styr på handelen. Fordi de ikke hadde noe felles forsvar, var de sårbare mot erobrere utenfra, særlig semittene. En kort periode rundt år 2000 f.kr. var sumererne samlet i ett rike, og de klarte da å beseire nabolandene Elam og Assyria. Riket ramlet raskt fra hverandre, og sumererne ble igjen sårbare. På 1700-tallet f.kr. gjorde Hammurabi av Babylonia ende på de sumeriske rikene.

Tilgang på store vannkilder førte til at sumererne utviklet et overrislingsjordbruk som gav langt større avkastning enn det tidligere brukte svibruket. Slik ble grunnlaget for framveksten av byer og en mye større befolkning lagt – og den første høykulturen oppstod. Sumer var preget av stor sosial klassedeling. På toppen stod de regjerende prestekongene, så kom overklassen, bondebefolkningen og til slutt slavene. Den største byen i området het Uruk. Omkring 3300 f.Kr hadde byen trolig 40 000 – 50 000 innbyggere, og ble regnet som en storby helt fram til 1600-tallet e.Kr. Sumererne lærte å organisere seg for å ta vare på livsviktige felles interesser som å bygge og vedlikeholde demninger, diker og kanaler. De utviklet også en egen militær forsvarsorganisasjon for å beskytte seg mot overfall og plyndring.

Sumerisk språk var et språk uten slektskap med noe annet kjent språk, og døde ut mens sumererne var på sitt mektigste, rundt 2000 f.kr. Det ble erstattet av akkadisk. Kanskje var sumererne de første overhodet som oppfant et skriftspråk. Deres skriftspråk bestod opprinnelig av billedtegn. Disse tegnene ble etterhvert til kileskriften, som ble tatt av flere andre av de folkene i området som snakket helt andre språk.

Sumererne grunnla matematikken og geometrien. De utviklet et tallsystem med 60 som grunntall. Fortsatt er sirkelen delt inn i 360 grader, en time er delt inn i 60 minutter og ett minutt i 60 sekunder. Sumererne delte også året inn i 12 måneder med 30 døgn, hvert på 2 * 12 timer, og en uke i 7 dager. En av grunnene til at sumererne hadde behov for å utvikle matematikk og geometri, var at de var svært interessert i astrologi. De trodde at det var stjerner i ulike kombinasjoner som styrte fremtidige hendelser og menneskenes skjebne. Sumererne stod i tillegg for en rekke andre viktige oppfinnelser. Omkring 4000 f.Kr tok de i bruk pottemakerhjulet, og utviklet en stor leirgodsproduksjon. Oppfinnelsen av glasset skjedde trolig i forbindelse med leirgodsproduksjonen. Rotasjonsteknikken som de brukte til leirgodsproduksjon utviklet de videre til transportmiddel. Oppfinnelsen av hjulet og hjulkjerra kan ha skjedd omkring 3000 f.Kr. Sumererne var dessuten de første som heiste seil på båtene sine. Dette var revolusjonerende oppdagelser.

Sumererne trodde på mange guder og ånder. Det ser ut til at sumerernes ideer hadde noe å gjøre med utviklingen av den Egyptiske teologien, selv om det er vanskelig å bevise. Noen av de tidligste blidene av engler vi vet om, mennesker med vinger, kommer fra den sumeriske kulturen.