Strukturledighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strukturarbeidsledighet defineres som en lang periode hvor antall arbeidsøkere er høyere enn antall arbeidsplasser i en eller flere bransjer.
Innhold |
[rediger] Forskjellige typer
[rediger] Yrkesmesig og geografisk strukturledighet
Når vi snakker om slik ledighet, mener vi at den er en konsekvens av sammensetningen/oppbygningen i næringslivet. Ofte er det mislighold mellom kvalifikasjon og krav, som er årsaken til ledigheten(les:strukturledigheten). Det at næringslivet består av flere mindre arbeidsmarkeder; Er det èn ledig arbeidsplass på et sykehus, og det var bare èn arbeidsøker, så er det snakk om strukturledighet om denne ene arbeidsøkeren var utdannet mekaniker, og ikke lege. Ved at bedriften tar i bruk mer avansert databasert teknologi er det mange utdanninger som kommer for kort, dette har ført flere komplikasjoner mellom krav og utdanning blant arbeidstakerne. Det finnes flere uoffisielle kursordninger i databruk for å prøve minke dette problemet. (les:dataførerkortet) Når vi finner en lege bosatt et annet sted enn hvor han behøves kaller vi det også strukturledighet. Vi skiller mellom yrkesmessig strukturledighet og geografisk strukturledighet.
Fusjoner, svikt i naturressursene, rasjonalisering er andre grunner til strukturledighet.
[rediger] Fusjoner
Arbeidsplasser kan bli overflødige fordi den fusjonerte bedriften kan fungere like optimalt med færre arbeidstakere.
[rediger] Rasjonalisering
Ved at bedriften tar i bruk mer effektiv teknologi kan flere arbeidsplasser bli overflødige. Et eksempel er overgangen til nettbank. Datarevolusjonen er noe som har ført til at mange forskjellige arbeidsplasser faller bort.
[rediger] Svikt i naturressurser
Om det ikke var olje igjen på norsk sokkel, ville flere yrkesgrupper miste jobbene sine. Det samme gjelder om fisken forsvinner.
Arbeidsledighet som er en konsekvens av svigninger i etterspørsel og økonomi går under det vi kaller for konjunkturarbeidsledighet
