Statisk trykk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Statisk trykk er det trykket på et nivå i atmosfæren som bestemmes av tyngdekraften av luften over punktet.

Siden volumet av en gassmengde er omvendt proporsjonal med tettheten av gassen bestemmer det statiske trykket tettheten i gassen.

Det statiske trykket må skilles fra det dynamiske trykket som oppstår som overtrykk foran et objekt i bevegelse gjennom gassen, eller som undertrykk bak det samme objektet. Løftet som holder en vinge oppe, er resultantkraften av trykket på vingens areal når små deler av vingeoverflaten beregnes for seg. For hver del er trykket summen av det statiske og det dynamiske trykket.

Endring i det statiske trykket måles som vertikalhastighet med en stigehastighetsmåler. Dette er et av de viktigere instrumentene i fly, spesielt i seilfly.

I fly er det åpning på en eller begge sider av flyet med rør eller slangeforbindelse til instrumentene. Trykket overføres til høydemåleren som kan kalibreres til å måle trykkhøyde som høyde over havet, høyde over en flyplass, eller som flygenivåer (Flight level). Dette trykket benyttes også for en trykksensor som kan kobles til flyets transponder, «radarreflektor» slik at flyets høyde kommer på skjermen til flygelederene.

Flyets fart gjennom lufta kan måles på flere måter. Det mest interessante er å måle luftmotstanden som gir mulighet for at vingene gir løft. Derfor er den viktigste hastighetsmåleren en trykkmåler som måler forskjellen mellom det dynamiske og det statiske trykket og omsetter dette til den farten dette ville gi med luftmotstand i standardatmosfæren ved havets overflate. Det dynamiske trykket overføres fra pitotrøret som har åpning mot fartsretningen.

Dersom åpningen for det statiske trykket på et fly tettes av insekter eller is, vil disse instrumentene vise helt feil verdier. Flyene har en ventil i cockpiten, «alternate static pressure», som kan åpne for kabintrykket eller lasteromstrykket til de samme rørene for å få bedre funksjon på instrumentene.