Squaw Valley Olympic Skating Rink

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Squaw Valley Olympic Skating Rink var en kunstisbane som ble bygd til de olympiske vinterlekene i Squaw Valley i California i 1960. Banen ble åpna i 1959 som verdens første kunstfrosne 400-metersbane. Med sine 1890 m.o.h. er den en av de høyest beliggende skøytebanene noen sinne, og i løpet av de to åra den var i drift, viste den seg som en av historiens raskeste utendørsbaner.

Banen ble nedlagt allerde i 1961 og området omgjort til parkeringsplass. Fryseanlegget sies å være overført til West Allis i 1966.

Allerede under åpningsstevnet i februar/mars 1959 viste banen hva den var god for. Finnen Juhani Järvinen satte da en fantastisk verdensrekord på 1500 m med tida 2.06,3 - 2,3 sekunder under Jevgenij Grisjin og Jurij Mikhailovs rekord fra OL i Cortina tre år tidligere. Rekorden sto i sju år.

I et testløp noen dager før OL gikk Viktor Kositsjkin 3000 m på 4.29,2 - mer enn 10 s under gjeldende verdensrekord - og forventingene til de første TV-overførte olympiske skøyteløp var store. Under kvinnenes løp ble det satt olympiske rekorder på alle distanser - på 1500 også verdensrekord - og under mennenes 500 m tangerte Grisjin sin egen verdensrekord på 40,2 fra forrige OL.

Mennenes 1500 og 5000 m ble rammet av vind, og med relativt ordinære tider som resultat. Under milløpet på OLs siste dag var forholdene igjen gode.

10 000-meteren i Squaw Valley 27. februar 1960 er gått over i historien som et av de største skøyteløp gjennom tidene. Fem mann gikk under Hjalmar Andersens åtte år gamle verdensrekord fra Hamar, blant dem briten Terence Monaghan. Knut Johannesen fikk revansj for et hårfint nederlag i Cortina, og vant med tida 15.46,6 - 46 sekunder under den gamle rekorden. Han slo sin største utfordrer Viktor Kositsjkin med 2,6 sekunder.

Noen dager etter OL fikk Grisjin i et testløp tida 39,5 på 500 m - første tid under 40 sekunder. Tida kunne imidlertid ikke godkjennes som verdensrekord.