Sproingprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

SPROING-prisen er en nasjonal pris som deles ut med det formål å fremme litterær kvalitet, bredde og økt interesse for tegneserier publisert i Norge. Prisen deles ut innen kategoriene beste norske og oversatte tegneserie, beste nykommer (fra 2003) og åpen klasse (fra 2009). Prisen er delt ut siden 1987.

Det er NTFs årsmøte som utpeker en jury, som velger ut maks fem nominerte serier innen hver klasse (tre nominerte serier i klassen beste debutserie). Deretter stemmes det over kandidatene i en åpen avstemning som vekter 50 %. Stemmene til en Elektorforsamling bestående av Landsmøtet i NTF og 25 representanter fra tegneseriebransjen i Norge vekter også 50 %.

Prisen er ment å være en offisiell markering på vegne av seriemiljøet til serieskapere for det talentet og arbeidet de har nedlagt i mediet. Prisen blir delt ut i et spesielt arrangement i mars hvert år på Serieteket ved Deichmanske bibliotek Grünerløkka. Neste utdelning finner sted ved tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo 2009.

Innhold 1 Juryen for Sproingprisen 2 Beste norske tegneserie 3 Beste utenlandske tegneserie 4 Beste debutserie 5 Åpen kategori 6 Eksterne lenker

[rediger] Juryen for Sproingprisen

NTFs landsmøte setter sammen for hvert nytt år en jury på 5 medlemmer bestående av leder, nestleder og tre ordinære jurymedlemmer. I sammensetningen er målet å trekke inn personer som har god oversikt over samt interesse og forståelse for både bred og smal tegneserielitteratur.

Fra 2008 har Juryen for Sproingprisen bestått av følgende medlemmer: Andreas Wang (leder); Erle Marie Sørheim (medlem); Cecilie Estelle Wiik (medlem) og Terje Thorsen (medlem).

Begge kjønn skal være representert med minst to medlemmer og samtidig inneha minst et av ledervervene. Det kan gjøres unntak fra forrige ledd når det foreligger særlige forhold som gjør det urimelig å oppfylle kravet. Alle jurymedlemmene kan stille til gjenvalg.

Av hensyn til juryens habilitet kan ikke et jurymedlem sitte som fast ansatt ved et norsk tegneserieforlag. Ved annen type ansettelsesforhold er det opptil juryleder å foreta en endelig vurdering. Hovedregelen er at det ikke skal være et arbeidsforhold som kan sette spørsmålstegn ved personens upartiskhet.

[rediger] Beste norske tegneserie

• 1987 - «Drama i Bayern» av Tor Bomann-Larsen.
• 1988 - «Troll: Sølvskatten» av Arild Midthun og Terje Nordberg, og En fettsugers bekjennelser av Christopher Nielsen.
• 1989 - «UR i Rummpfftillfftooo? nr. 3» av Christopher Nielsen.
• 1990 - «Solruns saga: Nattlys» av Bjørn Ousland og Eirik Ildahl.
• 1991 - «Kristina av Tunsberg» av Morten Myklebust og Kåre Holt.
• 1992 - «Ridderne av Dor 1: Hjertets knekt» av InkaLill.
• 1993 - «Jonas Fjeld: De knyttede never» av Steffen Kverneland.
• 1994 - «Kongens Mann» av Siri Dokken og Baard Enoksen.
• 1995 - «Lomma full av regn» av Jason.
• 1996 - «Ridderne av Dor 4: Lovens Bokstav» av InkaLill.
• 1997 - «Tore Hund» i Forresten nr. 4» av Tore Strand Olsen.
• 1998 - «Pondus: Alt for Norge» av Frode Øverli.
• 1999 - «Angsten eter sjelen» i Våre venner menneskene av Karine Haaland.
• 2000 - «Mjau Mjau 10: Si meg en ting» av Jason.
• 2001 - Serie uten tittel i Forresten nr. 11 av Odd Henning Skyllingstad.
• 2002 - «Downs Duck» i bl.a. Forresten av Ronny Haugeland.
• 2003 - «Pondus julespesial» av Frode Øverli.
• 2004 - «Olaf G.» av Lars Fiske og Steffen Kverneland.
• 2005 - «Uflaks» av Christopher Nielsen.
• 2006 - «Seks sultne menn» av Bendik von Kaltenborn.
• 2007 - «Nebelgrad Blues 3» av Sigbjørn Lilleeng

(Prisen deles ut først året etter.)

Som kandidat regnes enhver tegneseriehistorie utgitt i hefte og/eller bok, som er førstegangspublisert i Norge i perioden 01.01.-31.12. i det aktuelle år. Ved siden av dette kan juryen selv velge hvilke kriterier den ønsker å legge til grunn for nominasjonen.

For at en utgivelse skal kunne betraktes må den være tildelt et ISSN/ISBN-nummer.

Juryen skal bak sin vurdering legge vekt på kandidatens litterære og kunstneriske egenskaper samt hvordan manusforfatter/illustratør tar i bruk mediets virkemidler og uttrykksfullhet (hvordan form understøtter og uttømmer innholdet).

Manusforfatter og/eller illustratør må være av norsk statsborgerskap. Juryen kan nominere maks 5 kandidater i norsk kategori.

[rediger] Beste utenlandske tegneserie

• 1987 - «Donald Duck: I det gamle Persia» av Carl Barks.
• 1988 - Tommy & Tigern #1 av Bill Watterson.
• 1989 - «Det glade vanvidd» av Brian Bolland og Alan Moore.
• 1990 - «Skumringens venner» av François Bourgeon.
• 1991 - «Donald Duck: Tilbake til Xanadu» av Don Rosa.
• 1992 - «Valhall: Frøyas smykke» av Peter Madsen med flere.
• 1993 - «Maus» av Art Spiegelman.
• 1994 - «Blå Italienske Greier» i Fidus av Daniel Clowes.
• 1995 - «Madame Qs forbannelse» i Larsons gale verden av Gary Larson.
• 1996 - «Sandman: Lyden av vingeslag» av Neil Gaiman m.fl.
• 1997 - «Marco Polos skatt» i Donald Duck & Co av Carl Barks.
• 1998 - «Bone: Flukten fra Boneville» av Jeff Smith.
• 1999 - En side i Larsons gale verden av Quino.
• 2000 - «Bone: Det store kuveddeløpet» av Jeff Smith, og Blueberry: Geronimo av Jean Giraud.
• 2001 - «Rocky»-sekvenser i Pondus av Martin Kellerman.
• 2002 - «Ghost World» av Daniel Clowes.
• 2003 - «Menneskesønnen» av Peter Madsen
• 2004 - «The League of Extraordinary Gentlemen, del 2» av Alan Moore og Kevin O'Neill
• 2005 - «Persepolis» av Marjane Satrapi
• 2006 - «Rabbinerens katt» av Joann Sfar.
• 2007 - Epilepsi av David B.

(Prisen deles ut først året etter.)

Som kandidat regnes enhver tegneseriehistorie utgitt i hefte og/eller bok, som er førstegangspublisert i Norge i perioden 01.01.-31.12. i det aktuelle år. Ved siden av dette kan juryen selv velge hvilke kriterier den ønsker å legge til grunn for nominasjonen.

For at en utgivelse skal kunne betraktes må den være tildelt et ISSN/ISBN-nummer.

Juryen skal bak sin vurdering legge vekt på kandidatens litterære og kunstneriske egenskaper samt hvordan manusforfatter/illustratør tar i bruk mediets virkemidler og uttrykksfullhet (hvordan form understøtter og uttømmer innholdet).

I tillegg skal det også vektlegges hvordan oversetter formidler særegenheter i primærspråket.

Manusforfatter og/eller illustratør må være av utenlandsk statsborgerskap. Juryen kan nominere maks 5 kandidater i utenlandsk kategori.

[rediger] Beste debutserie

• 2003 - Siri Pettersen for blant annet «Anti-klimaks»
• 2004 - Bjørn Sortland og Øyvind Torseter for «On the road again, again»
• 2005 - Astrid Hansen for serier uten tittel i bladet Nemi
• 2006 - Lene Ask for «Hitler, Jesus og Farfar»
• 2007 - Gunnar Wærness for Bli verden

(Prisen deles ut først året etter.)

Som kandidat regnes enhver serieskaper som har førstegangspublisert en avsluttet tegneseriehistorie i Norge i perioden 01.01.-31.12. i det aktuelle år.

For at en utgivelse skal kunne regnes som førstegangspublisert må den være tildelt et ISSN/ISBN-nummer.

Juryen skal bak sin vurdering legge vekt på kandidatens litterære og kunstneriske egenskaper samt hvordan manusforfatter/illustratør tar i bruk mediets virkemidler og uttrykksfullhet (hvordan form understøtter og uttømmer innholdet).

Manusforfatter og/eller illustratør må være av norsk statsborgerskap. Juryen kan nominere maks 3 kandidater i klassen for beste debutserie.

[rediger] Åpen kategori

• 2009 - Deles ut for første gang 2009.

(Prisen deles ut først året etter.)

Kategori for åpen klasse varierer hvert år. Det er opptil juryen selv å bestemme hvilken kategori som skal deles ut i det aktuelle år samt hvilke kriterier som legges til grunn. Det kan nominere maks 5 kandidater innen åpen klasse.

[rediger] Eksterne lenker

• Sproingprisens egne nettsider
• Norsk tegneserieforums nettsider
• Oslo Comics Expo sine nettsider