Spellemannprisen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spellemannprisen er en prisutdeling til norske musikkartister som har utmerket seg på en positiv måte det foregående året. Prisen ble etablert på initiativ fra det norske IFPI (internasjonal organisasjon for platebransjen) og delt ut første gang i 1973 for plateåret 1972 og har blitt delt ut hvert år siden. Utdelingen arrangeres av Spellemannskomiteen som er oppnevnt av IFPI Norge og FONO.
Det deles ut priser i 17 sjangerbestemte klasser og 4 tilleggsklasser (Årets spellemann, nykommer, hit og musikkvideo). I tillegg tar komiteen stilling til om det skal deles ut hederspris og bransjepris. For hver av de sjangerbestemte klassene utnevnes det en fagjury hvor sammensetningen holdes hemmelig for hverandre og utenforstående. Fagjuryene bestemmer ved hjelp av poenggivning hvilke av de påmeldte artistene og platene som skal nomineres i de ulike klassene. Det nomineres normalt tre i hver klasse. Fagjuryen stemmer deretter fram en vinner som mottar en bronsestatuett og diplom.
En egen fagjury nominerer opp til ti videoer til årets musikkvideo mens Spellemannkomiteen selv nominerer artister til kategoriene årets hit og årets nykommer. Vinner av årets hit og årets musikkvideo kåres ved hjelp av publikumsavstemning mens komiteen selv kårer vinneren av årets nykommer. Spellemannkomiteen kårer også Årets spellemann. Her blir det ikke offentliggjort noen nominasjon på forhånd.
Innhold |
[rediger] Klasser og priser
[rediger] Prisen år for år
[rediger] Nåværende sjangerbestemte klasser
Ved utdelingen av 1972-prisen, ble det delt ut pris i syv sjangerbestemte klasser og tre heders- / bransjepriser. Siden den gang har det vært en del endringer i hvilke priser som deles ut og navn og til dels innhold i de ulike klassene. De to eneste klassene som har vært totalt uforandret gjennom historien, er barneplate og åpen klasse. Begge har imidlertid vært fraværende ved to utdelinger hver. Alle klasser fra det første året deles fortsatt ut i en eller annen form.
Klasser som har vært med siden første utdeling (1972)
Dagens navn | Ikke utdelt | Andre navn på klasse | Merknad |
---|---|---|---|
Barneplate | 1978, 1979 | ||
Åpen klasse | 1990, 1994 | To priser i 1978 og 1979 | |
Viser | 1994, 1995 | Visesang: 1972-1996 Viser og viserock: 1997-2000 |
|
Kvinnelige artist | 1979-1993 | Vokalist: 1975-1977 Popsolist: 1997-2002 Kvinnelig popsolist: 2003 |
Slått sammen med mannlig artist i periodene 1975-1977 og 1997-2002 |
Mannlige artist | 1979-1993 | Vokalist: 1975-1977 Popsolist: 1997-2002 Mannlig popsolist: 2003 |
Slått sammen med kvinnelig artist i periodene 1975-1977 og 1997-2002 |
Popgruppe | 1978 | Gruppe: 1972-1974 Popgruppe: 1975-1993 Gruppe: 1994-1996 |
|
Klassisk musikk | 1991-93, 1995, 1996 | Felles med samtidsmusikk frem til 1994 (2 priser i 1975) | |
Samtidsmusikk | 1991-93, 1995, 1996 | Felles med klassisk musikk frem til 1994 (2 priser i 1975) Felles pris med elektronika i 2004 |
Klasser som har blitt opprettet etter første utdeling
Dagens navn | Første utdeling |
Ikke utdelt | Andre navn på klasse | Merknad |
---|---|---|---|---|
Jazz | 1973 | |||
Folkemusikk/ gammaldans |
1973 | Folkemusikk: 1997, 1998, 2001 |
Gammeldans slått sammen med danseorkester i 1997 og 1998 Gammeldans ikke utdelt i 2001 |
|
Rock | 1976 | 1977, 1978, 1994 | 2 priser i 1980 og 1981 | |
Danseorkester | 1996 | Danserokester/ gammeldans: 1997, 1998 |
Felles med danseorkester i 1997 og 1998 | |
Hip-hop/RnB | 1996 | Dance/techno: 1996-1997 Dance: 1998-1999 Dance/hip-hop: 2000 Hip-hop: 2001-2004 |
||
Metal | 1997 | Hardrock: 1997-2000 | ||
Elektronika | 2000 | Elektronika/ samtidsmusikk: 2004 |
Felles med samtidsmusikk i 2004 | |
Blues | 2001 | Blues/country: 2003, 2004 | Felles med country i 2003 og 2004 | |
Country | 2003 | Blues/country: 2003, 2004 | Felles med blues i 2003 og 2004 Kalt roots & country 1984-1993 |
[rediger] Nåværende tilleggsklasser
I 1983 ble Årets spellemann innført som den første tilleggsklassen. Etter det er det blitt innført tre til tilleggsklasser. Fra Spellemannprisen 2007 ble prisen årets nykommer utvidet til også å inneholde et arbeidsstipend på 200 000 kroner. Stipendet blir delt ut av bransjens vederlagsbyrå Gramo for å gi vinneren «et utgangspunkt for å arbeide videre med musikken sin, slik at de kan glede oss mer i fremtiden». I tillegg til tilleggsklassene kommer bransjeprisen og spesialprisen/hedersprisen som ikke deles ut fast. Begge prisene ble delt ut ved første utdeling og det er til nå delt ut 12 bransjepriser og 36 spesialpriser/hederspriser.
Dagens navn | Første utdeling |
Ikke utdelt | Andre navn på klasse |
---|---|---|---|
Årets spellemann | 1983 | ||
Årets musikkvideo | 1986 | 1987-1998 | Videoprisen 1999, 2000 |
Årets nykommer | 1989 | 1991, 1992 | |
Årets hit | 1994 | Låt 1994-2003 |
[rediger] Utgåtte klasser
Enkelte klasser har kommet og forsvunnet igjen. Kortest levetid hadde klassen korplate som kun ble delt ut en gang.
Navn | Periode | Ikke utdelt | Merknad |
---|---|---|---|
Kor-plate | 1979 | ||
Roots & country | 1984-1993 | 1986 | Blues/country og senere country ble innført i 2003 |
Kammermusikk | 1991-1996 | 1994 | Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden |
Orkestermusikk | 1992-1995 | 1994 | Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden |
Orkester- og kormusikk | 1991 | Ingen utdeling i klassisk musikk og samtidsmusikk i denne perioden | |
Album | 1994-1996 | ||
Artist | 1997-2000 | ||
Underholdning | 1989-1993 | ||
Tidenes norske hit | 2001 | I forbindelse med 30 års jubileum |
[rediger] Mestvinnende artister
Tolv artister står som vinner av fem eller flere Spellemannpriser. De to som har vunnet flest priser, Leif Ove Andsnes og Oslo Filharmoniske Orkester med åtte priser hver, har aldri mottatt mer enn en pris samme år. Enkelte artister har vunnet flere priser både som soloartist og med band, som Morten Harket som totalt har vært med å vinne hele elleve priser, og Gustav Lorentzen som har vunnet prisen for seks forskjellige plater, to av dem med Knutsen & Ludvigsen.
8 priser
- Leif Ove Andsnes: 1991, 1992, 1993, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005
- Oslo Filharmoniske Orkester: 1972, 1981, 1984, 1987, 1990, 1992, 1998, 1999 (den første som Filharmoniske Selskaps Orkester)
7 priser
- a-ha: 1985 (2 stk), 1986 (3 stk), 2000 (2 stk)
- Ole Ivars: 1996, 1999 (2 stk), 2000, 2003, 2004, 2005
6 priser
- Odd Børretzen: 1974, 1996 (2 stk), 1997, 2001, 2002
- Det Norske Kammerorkester: 1988 (2 stk), 1992, 1996, 1999, 2000
5 priser
- Geirr Lystrup: 1981, 1988, 1992, 2003, 2005
- Madrugada: 1999, 2002, 2005 (3 stk)
- Lene Marlin: 1998, 1999 (4 stk)
- Truls Mørk: 1991, 1992, 1993, 1995, 1999
- Röyksopp: 2001 (2 stk), 2002 (2 stk), 2005
- Vamp: 1993, 1996, 1998, 2005, 2006
- DumDum Boys 1988, 1989, 1990, 1992, 2007
Etterhvert som det er blitt innført flere tilleggsklasser, har det blitt mulig å vinne mer enn en pris samme år. The Monroes var de første til å vinne to priser samme år under utdelingen i 1983. I nyere tid er det ikke uvanlig at samme artist vinner både tre og fire priser.
Artister som har vunnet fire priser samme år
- Morten Harket (1995)
- Lene Marlin (1999)
- Briskeby (2000)
Artister som har vunnet tre priser samme år
- a-ha (1986)
- Anne Grete Preus (1994)
- Espen Lind (1997)
- Morten Abel (2001)
- Madrugada (2005)