Snitt (heraldikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Snitt (svensk: skure) er en måte å dele opp de fargede figurflatene på i et våpenskjold. Snitt er en avgrensning av flater, det vil si at snittet er en del av en flates omriss eller kontur. Et snitt er for så vidt ikke en linje eller strek, fordi alle våpenfigurer i prinsippet består av fargeflater. I de fleste avbildninger av våpen brukes imidlertid hjelpestreker som skille mellom flatene. Hjelpestrekene kan da utgjøre snittenes omriss. En helt rett avgrensning av en flate, regnes ikke som et snitt.

Snitt er formet på forskjellige måter som hver har sin egen betegnelse. Snitt med brede, rette spisser blir kalt bredtannet snitt, er spissene ikke så brede kalles det tannsnitt (f.eks. Skjebergs kommunevåpen), er spissene på skrå kalles det sagsnitt (Tune kommune) og er spissene smale kalles det ulvetannsnitt (Ulstein kommune). Har snittet firkantede takker, kalles det tindesnitt (Borge kommune). Det finnes også bølgesnitt (Askim, Øyestad og flere kommuner), buesnitt (Sola kommune), trappesnitt(Nordkapp kommune) og andre snitt i moderne, norske kommunevåpen. I Finland er det i nyere tid skapt grankvistsnitt og grantresnitt som brukes i kommunevåpen.

Et snitt kan også framstå som en egen skjoldfigur, så som et virvelsnitt som består av én, to eller flere buede, spisse og vridde felter med spissene mot hverandre og i to farger, så som i kommunevåpen for Dønna i Nordland med ett virvelsnitt, og Bremanger i Sogn og Fjordane med to snitt.

[rediger] Litteratur

Cappelen og Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987