Slaget ved St Quentin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved St Quentin | |
| Konflikt: Vestfronten under første verdenskrig | |
.jpg/250px-German_advance_(1914).jpg) |
|
| Tyske soldater rykker frem nær Saint Quentin | |
|---|---|
| Koordinater: | 03°17′11″ E 49°50′55″ N |
| Dato: | 29 - 30. august, 1914 |
| Sted: | Saint-Quentin, Frankrike |
| Resultat: | Taktisk tysk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Frankrike |
 Det tyske keiserrike |
| Kommandanter | |
| Charles Lanrezac | Karl von Bülow |
| Styrke | |
| 5. armé | 2. armé |
| Tap | |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved St Quentin (også kalt Guiseslaget) ble utkjempet på Vestfronten i Frankrike under første verdenskrig i august 1914.
Om kvelden den 26. august 1914, trakk de allierte seg tilbake fra Le Cateau til St. Quentin. Med retretter langs hele frontlinjen hadde øverstkommanderende for de franske styrkene, general Joseph Joffre, behov for å holde unna de tyske styrkene. Dette forsøkte han å oppnå ved å la Frankrikes 5. armé under kommando av Charles Lanrezac gå til motangrep, til tross for et gap på 6 km til den franske 4. armé på høyre flanke og retretten til britene på venstre flanke. Forflytningen av Lanzarecs fem korps tok det meste av 28. august, men til slutt fikk de vendt fra nord mot vest og St Quentin.
29. august angrep 5. armé St Quentin med full styrke. Tyskerne, som hadde tatt til fange en fransk offiser, visste allerede om motoffensiven, og Bülow hadde hatt tid til å forberede seg. Franskmennenes XVIII korps gikk på store tap, men korpsene X og III hadde bedre hell med seg på høyre side. De rykket frem mot Guise og drev tyskerne tilbake.
Samme natt sendte Joffre ut en ordre til Lanrezac om å trekke seg tilbake og ødelegge broene over Oise på veien. Ordrene rakk ikke frem til 5. armé før morgenen etter, og retretten ble mange timer forsinket. Likevel gikk retretten uten inngrep fra tyskerne, som hverken angrep eller fulgte etter.
De tyske styrkene rapporterte slaget som vunnet, men var likevel utmattet etter slaget. Noe senere forandret de kursen og fortsatte fremmarsjen mot Marne og Paris.
[rediger] Kilder
- Evans, M. M. (2004). Battles of World War I. Select Editions. ISBN 1-84193-226-4.
- Tuchman, Barbara W. (1962). The Guns of August. Ballantine Books- New York. ISBN 0-345-38623-X.
