Skillingsvise
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skillingsviser er viser som er publisert og spredd i skillingstrykk. Skillingstrykk er en liten trykksak oftest bare ett ark brettet slik at det blir fire sider. Innholdet i skillingstrykkene kunne være humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosatekster, men i de aller fleste er teksten i viseform.
Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første boktrykkerne. De første trykksakene som ble fremstilt i Norge i 1643 var to visetrykk og en almanakk. På 1600-tallet var trykkene ofte vakre prakttrykk som vendte seg mot en pengesterk overklasse, men ettersom lesekunsten ble utbredt, ble skillingstrykkene et billig tilbud for vanlige folk. Samtidig begynte de kulturelt interesserte å se ned på disse «vulgære» småtrykkene. På 1800-tallet ble de kalt skillingstrykk, gateviser eller kjøkkenpikeviser. Skillingstrykket var vårt første massemedium og lenge var det også det eneste virkelige massemedium. Også fattigfolk kunne ha råd til å kjøpe slike trykk.
Vi tenker oss ofte at skillingsviser er lange, tragiske viser om kjærlighet og død, men skillingsvisene utgjør ingen enhetlig visetype. Det er bare distribusjonsformen de har til felles. Alle tekster som kunne selges, kunne bli skillingsviser. Skillingstrykket ble ofte brukt til nyhetsformidling. Derfor finnes det også mordviser, skipsforlisviser og katastrofeviser.
Fram til 1915 kunne skillingstrykkene etablere slagere – de store landeplagene, men etter 1920 ble de etter hvert utkonkurrert av grammofonplater, aviser og ukeblad.
På engelsk blir skillingstrykket kalt Broadside eller broadsheet og visa broadside ballad, på tysk snakker man om Flugblätter og Bänkelsang.
