Sherpa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sherpa er en najonalitet som bor i fjellområdene i Himalaya i Nepal. Mange har også emigrert til India. Navnet skal være tibetansk og bety en som er østfra – «østlending».
Deres nære slektninger i Kina er kjent under navnet Xiaerba. De regnes av den kinesiske regjeringen som tibetanske.
Ordet sherpa blir også av utlendinger brukt nærmest synonymt med bærer, noe de egentlige sherpaer ikke er glade for.
I Nepal regnes sherpa-folket til himal, som er en fellesbetegnelse for nært beslektede grupper med tibetansk språk og kultur som bor i Himalaya.
Innhold |
[rediger] Antall i Nepal og India
I følge folketellingen i 2001 var det omlag 130 000 sherpaer i Nepal.
Mange sherpaer hører hjemme i de østlige områdene av Nepal: Solu og Khumbu, som ligger sør og nord i Solukhumbu distrikt, og Pharak, som regnes som et grenseområde mellom dem. Pangboche, som ligger i Khumbu, er den eldste sherpalandsbyen i Nepal. Den er antatt å være 300 år gammel.
Noen bor også lenger vest, i Rolwalingdalen og Helambuområdet nord for Katmandu. De har også emigrert til hovedstaden og andre deler av landet.
De er spesielt konsentrert i distriktene Solukhumbu, Dolkha, Sindhulpalchok, Rasuwa, og i den østlige delen av Taplejung distriktet.
Nettstedet Ethnologue rekner i tillegg med at det bor over 20 000 sherpaer i India, særlig i Darjeeling distrikt i Vest-Bengal i byene Darjeeling og Kalimpong, og i staten Sikkim.
[rediger] Historie, språk, kultur
Sherpaene har vandret inn i historisk tid fra Tibet, og har skrevet ned beretninger om migrasjonen sin.
Språket deres, sherpa (internasjonal språkkode xsr), tilhører den sino-tibetanske språkgruppen og klassifiseres som et sørlig tibetansk språk. Det skrives både med det tibetanske skriftssystemet og med devanagari, som også brukes i blant annet nepali og hindi.
De fleste nepalske sherpaer er tospråklige og kan også snakke nepali. Mange som jobber i turistindustrien snakker også vestlige og asiatiske spåk, som er vanlige blant turistene.
Fjelldistriktene der sherpaene tradisjonelt har bodd er fattige og karrige. De levde vanligvis av handel og jordbruk.
Sherpaenes religion er tibetansk buddhisme. Lamaene behersker ofte skriftlig standard tibetansk.
Den etniske gruppen Jirel er etnisk i slekt med sherpaene.
Tradisjonelt har mannlige sherpaer blitt oppkalt etter dagen de er født.
| Norsk | Sherpa |
|---|---|
| Mandag | Dawa |
| Tirsdag | Mingma |
| Onsdag | Lhakpa |
| Torsdag | Phurbu |
| Fredag | Pasang |
| Lørdag | Pemba |
| Søndag | Nima |
[rediger] Fjellsport
Sherpaene var viktige for tidlige ekspedisjoner i Himalaya, der de hadde oppgaver som bærere og guider. I dag blir ordet sherpa brukt synonymt med alle bærere i Himalayaområdet, selv om sherpaene i Nepal ikke foretrekker å bli assosiert med vanlige bærere, siden de ofte fungerer som kjentmenn, får bedre betalt og er mer respektert i det nepalske samfunnet.
Sherpaene er kjent i klatrerkretser for sin ekspertise, utholdenhet og erfaring. Mange har spekulert om sherpaenes klatreevne er genetisk betinget, at de er utstyrt med større lunger som kan oppta mer oksygen, noe som øker yteevnen i høyden.
Den mest kjente sherpaen er Tenzing Norgay fra Darjeeling i India. Han var i 1953, sammen med Edmund Hillary, en av de to første til å bestige Mount Everest.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Sherpa (Fra den nepalske minoritetsorganisasjonen NEFIN.) (en)
- History of the Sherpas (På engelsk. Kronologi over sherpaenes historie. Fra Sherwa mi : Website on the Sherpas of Nepal.) (en)
