Shenzhou 4
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Shenzhou 4 | |
 |
|
| Oppdraget | |
| Fartøyets navn: | Shenzhou 4 |
| Kallesignal: | Shenzhou 4 |
| Oppskyting: | 29. desember 2002, 16:40 UTC |
| Landing: | 5. januar 2003, 11:16 UTC Indre Mongolia 40°31′N, 111°23′E |
| Oppdragets lengde: | 6 d 18 h 36 m |
| Jorda | |
| Apogeum: | 198 km senere 330 km |
| Perege: | 331 km senere 337 km |
| Inklinasjon: | 42.4°° |
| Omløp: | 108 |
| [[Bilde:|225px|]] |
|
| Navigasjon | |
| Forrige oppdrag Shenzhou 3 |
Neste oppdrag Shenzhou 5 |
 |
|
Shenzhou 4 var en ubemannet romferd, og den 4. ferden i det kinesiske Shenzhou-programmet siden 1999.
[rediger] Høydepunkter fra ferden
Det ubemannede romskipet var fullt utstyrt for en bemannet ferd, tilogmed inkludert utstyr som sovepose, mat og medisin. Vinduene på Shenzhou 4var konstruert av et nytt materiale, designet for å forbli rene, selv etter å ha gått inn i atmosfæren, for å tillate (en mulig) taikonauten ombord å bekrefte at fallskjermene hadde utløst. Det har vært sagt at utstyret ombord ikke hadde noen særlige forskjeller sammenlignet med det senere bemannete Shenzhou 5. En uke før oppskyting hadde taikonauter trent inne i romskipet for å gjøre seg kjent med systemene ombord.
Romskipet sin bane ble endret ved manøvrer 29. desember, 4. og 5. januar ble det gjennomført mindre endringer i banen.
Oppskytingen av Shenzhou 4 ble observert av flere fremstående kinesiske politikere og militære.
Shenzhou 4 hadde med seg 100 frø i et eksperiment for å undersøke effekten på planter dyrket ut fra disse frøene. Totalt 52 eksperimenter ombord undersøkte områder innenfor fysikk, biologi, medisin, jord-observasjon, material-vitenskap og astromomi.
4 skip ble fulgt for å følge romferden, et utenfor Sør-Afrika, et i det indiske hav utenfor vestlige Australia, et nær Japan og det siste like vest av New Zealand.
Landingskapselen landet trygt ca 40 km fra Hohhot i Indre Mongolia. Som ved de tidligere Shenzhou-ferdene, ble kommandoen for å gå inn i atmosfæren gitt fra et av følgeskipene. Det var trodd før ferden at kineserene kunne komme til å prøve en vannlanding (som Apollo) for å teste nød-systemer, men dette skjedde ikke. Kretsløp-modulen forble i bane til 9. september 2003.
