Schwarze Reichswehr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schwarze Reichswehr (de sorte riksvern) var en betegnelse under Weimarrepublikkens tid i Tyskland om illegale paramilitære formasjoner som, i strid med Versaillestraktatens bestemmelser ble stiftet, fremmet og tildels finansiert av det offisielle tyske forsvaret (den gang kalt Reichswehr).
Versaillestraktaten avgrenset den tyske hærs maksimalstyrke til 100.000 mann. Samtidig skulle allierte militærkommisjoner overvåke den vidtrekkende avvæpningen som ble nødvendig. Men Riksvernet omgikk dette så godt det kunne fra første stund av, og holdt unna overtallige våpen, ammunisjon og annet miltærutstyr. Det kan synes som om de vestlige militærkommisjoner tildels så gjennom fingrene med dette, ettersom mange i kommisjonene fryktet at Riksvernet egentlig stod igjen for svekket til å kunne hamle opp med den antatt voksende fare for bolsjevistisk revolusjon i Tyskland.
Riksvernet støttet de illegale formasjonene ikke bare med penger, våpen, ammunisjon og utrtyr, og stilte også forlegninger og opplæringskrefter.
I engere forstand regnet man kun major Bruno Buchruckers såkalte arbeidskommandoer som svart riksvern. Men i videre forstand må man ta med:
- Bund Oberland,
- Bund Reichsflagge,
- Innbyhggervernene,
- «Nødpolitiet» (Brigade Ehrhardt) under Hermann Ehrhardt,
- Organisation Escherich,
- Organisation Kanzler
- Sabotasjetroppene til Organisation Heinz i Ruhrområdet mot den franske okkupasjonsmakt,
- Stahlhelm,
- Sturmabteilung (SA).
Hensikten med disse formasjonene var:
- 1. Omgåelse av Versaillestraktaten
- 2. Oppbygging av en reservehær.
De sorte riksvern skulle ikke bare forberede seg til forsvar mot den indre fiende, men også stå til disposisjon mot ytre fiender. Fra 1923 forberedet man seg intensivt på muligheten for krig mot Frankrike om Ruhrområdet.
Fra offisielt hold benektet man naturligvis at slike formasjoner eksisterte. Men etter Küstrinerkuppet den 1. oktober 1923 og ved rettssakene mot de såkalte «fememorderne» slapp katten tildels ut av sekken.