Saratov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Saratovs byvåpen

Ortodoks kirke i Saratov sentrum.

Saratovbrua over Volga var engang Europas lengste.

Moskovskajagata i Saratov.

Nattbilde fra Saratov.

Markedshallen i Saratov.

Saratov (russisk: Сара́тов) er en storby i Russland. Den er administrativt senter for Saratov oblast og en viktig havn på elva Volga. Innbyggertall: 873 055 (folketelling 2002). I tillegg til etniske russere har byen også mange tatarer, ukrainere, jøder og tyskere blant sine innbyggere.

[rediger] Historie

Det har vært fremsatt hypoteser om at Gelonus, en legendarisk skytisk by og den nordligste greske kolonien, skal ha ligget på samme sted som dagens Saratov. Gelonus er nevnt i Bok 6 i Herodots historier, hvor det fortelles at byen i 512 f.kr. ble brent av keiser Darius I av Persia.

En mere sikker forgjenger av Saratov var Ukek.

Under Tsar Fjodor I ble det bygget flere festninger for å forsterke statens grenser. I løpet av sommeren 1586 ble festningen Samara grunnlagt. I 1589 ble festningen Tsaritsyn (senere kalt Stalingrad, og nå kalt Volgograd) bygget i regionen hvor elvene Volga og Don kommer nærmest hverandre. Saratov ble bygget i 1590 midt mellom Samara og Tsaritsyn på oppfordring av greve Grigorij Zasekin. Bygningene ble bygget i tre, øverst i Volgas nedslagsfelt, et år før festningen ble grunnlagt in situ. Om våren ble bygningene demontert, hver eneste stokk merket, og hele byen levert til sitt forutbestemte sted. Denne metoden gjorde det mulig å bygge hele byen på noen få uker.

Saratov ble en viktig havn på 1800-tallet, og utviklet seg industrielt etter at jernbanen som knyttet den til Moskva ble ferdigstilt i 1870.

Under sovjettiden, frem til 1991, var Saratov en «lukket by», helt utilgjengelig for alle utlendinger. Byen var en stor produsent av militære fly, hjemstedet til den første kosmonaut Jurij Gagarin, og en vital del av det sovjetiske romprogrammet.

[rediger] Tysk bosetning

Saratov var en hjemby for Volgatyskerne. Frem til 1941 var Pokrovsk, som i dag kalles Engels, og som ligger på Volgas andre bredd via-a-vis Saratov, hovedstad i en egen tysk republikk. Det var 800 000 Volgatyskere tidlig på 1900-tallet.

Blant Volgatyskerne var industrialister, vitenskapsfolk, musikere og arkitekter, herunder de som bygget Saratovs universitet og konservatorium. Da Andre verdenskrig brøt ut ble halvparten av Volgatyskerne sendt i eksil til Sibir og Kasakhstan, og få av dem vendte noensinne tilbake til Saratov-regionen. Fra begynnelsen av 1980-tallet emigrerte mange av dem til Tyskland. Men den romersk-katolske St. Klementy-katedralen på Nemetskaja-gaten er en påminnelse om Saratovs tyske fortid, selv om den nå fungerer som en kino.

[rediger] Økonomi og næringsliv

Saratov-regionen er rik, og ikke bare på naturressurser og industrielle ressurser. Regionen er også kjent som et av de største kulturelle og vitenskapelige sentrene i Russland. I Saratov er det seks institutter tilknyttet Det russiske vitenskapsakademi, 21 forskningsinstitutter, 19 prosjektinstitutter, Saratov Statlige Universitet og mange vitenskapelige og teknologiske laboratorier tilknyttet de største industrielle virksomheter.

[rediger] Severdigheter i Saratov

Et av byens mest fremtredende landemerker er det ny-gotiske konservatoriet. Da det ble bygget i 1912, var konservatoriet Russlands tredje slike institusjon (etter Moskva og St. Petersburg). På den tid (1912) var Saratov, med en befolkning på 240 000, Russlands tredje største by.

Saratov er også kjent for Radisjtsjev kunstgalleri, oppkalt etter Aleksandr Radisjtsjev. Det inneholder over 16 000 gjenstander, inkludert arbeider av noen av Russlands beste kunstnere, fra russiske ikoner til Aleksandra Ekster, Pavel Kuznetsov, Aristarkh Lentulov, Robert Falk, Pjotr Kontsjalovskij, Martiros Sarjan og Fjodor Rokotov .