Santiago Luis Copello
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Santiago Luis Copello (født 7. januar 1880 i San Isidoro i Argentina, død 7. februar 1967 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Buenos Aires 1932-1959 - skjønt han residerte i Vatikanet fra 1955 på grunn av kirkens konflikt med peronistregimet i Argentina.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i 1935.
Konflikten som gjorde det nødvendig for kardinalen å dra i eksil, toppet seg i mai 1955 da et hyrdebrev fra de 23 argentinske biskoper ble lest fra alle prekestoler i landet. Der ble regimets kampanje mot Den katolske kirke fordømt. «Til de som har tapt sine stillinger, verv, gode navn og rykte, deres ressurser, og til alle dem som er blitt satt i fengsel uten lov og dom, retter vi våre trøstens og oppmuntringens ord.»
Året før hadde president Juan Peron begynt å bekymre seg over den innflytelse det katolske prsteskap hadde begynt å få blant arbeidere, akademikere og studenter, og enda mer over det som så ut som spiren til et katolsk politisk parti i provinsen Cordoba. I oktober 1954 innledet Peron-regjeringen en mangeartet kampanje mot den katolske kirkes innflytelse.
Kardinal Copello deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.
Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962-1965.
