Sør-Orknøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sør-Orknøyene, argentisk kart med spanske stedsnavn.

Kart over Antarktis med Sør-Orknøyene.

Sør-Orknøyene er en øygruppe i Sørishavet. Frem til 1961 krevde både Argentina og Storbritannia suverenitet over øygruppen, men etter inngåelsen av Antarktistraktaten i 1959 har alle stater som har tiltrådt traktaten gått med på at de ikke skal gjøre noe for å hevde, støtte eller benekte territoriale krav i Antarktis, men slår også fast at statene ikke har oppgitt sine territoriale krav ved tiltredelse. Storbritannia opprettholder sitt krav gjennom British Antarctic Territory og Argentina gjennom Argentisk Antarktis (spansk: Antártida Argentina).

Totalt landareal på 620 km² og er ikke fast bebodd.

[rediger] Historie

Sør-Orknøyene ble oppdaget i 1821 av to selfangere, Nathaniel Brown Palmer og George Powell. Øygruppen ble opprinnelig navngitt Powell's Group og hovedøyen ble gitt navnet Coronation island (Kroningsøya) siden øygruppen ble oppdaget i året for kroningen av kong Georg IV (kronet 19. juli 1821).

I 1823 besøkte James Weddell øygruppen og ga den dagens navn, etter den skotske øygruppen Orknøyene. I tillegg omdøpte han noen av de andre øyene. Sør-Orknøyene ligger nesten på samme breddegrad sør som Orknøyene ligger nord, henholdsvis 60°S vs 59°N.

Den første ekspedisjonen til øygruppen ble utført av William Speirs Bruce i 1903. Ekpedisjonen overvintret på Laurie Island. Bruce omgjorde noen av Weddells navneendringer og etablerte en meteorologisk stasjon. Den meteorologiske stasjonen ble overlevert til argentinske meteorologoer da Bruce og hans menn dro fra øygruppen i 1904. Meteorologistasjonen er fremdeles i drift (2007) og er dermed den eldste forskningsstasjonen i kontinuerlig drift i Antarktis.

I 1908 erklærte Storbritannia suverenitet over alt antarktisk territorium sør for deres koloni Falklandsøyene, inkludert Sør-Orknøyene.