Rovtann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En rovtann er en ekstra stor kinntann som fungerer som et spesialisert kutte-/skjæreredskap hos alle rovdyr, som har ett par i overkjeven og ett par i underkjeven. I overkjeven utgjør rovtennene siste forjeksel i hver kjevehalvdel, mens de i underkjeven utgjør første jeksel i hver kjevehalvdel.
Hos rovdyrene er fire av kinntennene utformet slik at de danner et nærmest perfekt kutte-/skjæreredskap. Tannkronen har høye skarpe spisser som gjør det enkelt for disse dyra å kutte opp kjøtt og sener i passe store biter.
Bare rovdyr har virkelige rovtenner der siste forjeksel og første jeksel utgjør kuttflatene. Andre grupper kan også kan ha tegn som peker mot en fjern fortid der rovtenner kan ha spilt en rolle for tannsettet. Rovtennene kan i større og mindre grad være godt eller dårlig utviklet hos forskjellige arter. For eksempel regner man at bjørner har dårlig utviklede rovtenner sammenlignet med andre rovdyr. Likeledes har tamhunden i betydelig grad degenererte rovtenner i forhold til ville hundedyr. Slik degenerering har trolig sammenheng med kostholdsvaner gjennom utallige generasjoner.
[rediger] Se også
