Robert Bruce Cotton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Bruce Cotton, 1. baronett (22. januar 1570 eller 1571 – 6. mai 1631) var en engelsk adelsmann og politiker, og husket først og fremst som grunnleggeren av det berømte Cotton-biblioteket.
Cotton hadde aner i Huntingdonshire og ble utdannet ved Westminster School, hvor han ble interessert i oldtidsstudier under William Camden, og gikk siden på Jesus College, Cambridge hvor han tok en B.A. i 1585. Han startet med sine egne oldtidsnotater om lokal historie i Huntingdonshire og begynte å samle et bibliotek av gamle manuskripter.
Han gikk inn i Det engelske parlamentet som medlem for Huntingdon i 1601. Han bidro til å fremme institusjonen av tittelen baronett som et redskap for kong Jakob I av England å skaffe penger. Til tross for hans tidlige periode med kongens gunst hvor han selv ble gjort til baronett, var Cottons politikk basert hovedsakelig på «den hellige forpliktelse til kongen om å gi sin tillit til parlamentet», slik det er uttrykt i hans The Dangers (Farene) og i Remedye (Botemiddel, 1628) som var antirojalistisk i sitt vesen. Dokumentet ble fryktet at det ville bli benyttet for å støtte den parlamentariske saken og konfiskert i 1630 og først gitt tilbake til hans slektninger etter Cottons død.
Cotton-biblioteket var den rikeste private samlingen av manuskripter som noen gang var samlet, større enn selv det kongelige bibliotek. Cottons hus i nærheten av Palace of Westminster i London ble et møtested for oldtidsforeningen og av alle fremstående forskere i England. Biblioteket ble til slutt donert til den engelske nasjonen av Cottons barnebarn og er i dag en del av British Library.
Den fysiske organiseringen av Cotton-biblioteket blir fortsatt reflektert til henvisningen av manuskriptene i hans eie. Biblioteket var huset i et rom bestående av 26 fot langt og seks fot bredt fylt med bokhyller eller skap, hvert med en byste fra klassisk historie på toppen. Robert Cotton hadde organisert sitt bibliotek i henhold til hjørnet og hyllen til en bok. Han hadde byster av ulike romerske keisere i sitt bibliotek, og hans system fungerte i henhold til følgende skjema: «Keiser-Hyllenummer-Bok nummer», fra nederste nummer og til siste. Således var de to mest berømte manuskriptene fra Cotton-biblioteket henholdsvis «Cotton Vitellius A.xv» og «Cotton Nero A.x.» På Cottons egen tid betydde det «Gå til bysten av Vitellius, øverste hylle (A), og tell femten over» for Liber Monstrorum av Beowulf-manuskriptet, eller «Gå til bysten av Nero, øverste hylle, tiende bok» for manuskriptet som inneholdt alle verkene av Perlepoeten (Pearl Poet). I British Library blir disse to uerstattelige bøkene fortsatt katalogisert i henhold til disse numrene.
[rediger] Litteratur
- Sharpe, Kevin: Sir Robert Cotton, 1586-1631: History and Politics in Early Modern England, (Oxford University Press, 1979)
