Rettsregel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En rettsregel er en regel som regulerer enkelte forhold mellom private, mellom private og det offentlige eller mellom offentlige organer. I tillegg til dette setter staten sin autoritet bak regelen, normalt i form av en eller annen form for tvang. Normalt defineres rettsregler ut fra de regler domstoler anvender for å løse tvister. Dette kan imidlertid synes som en sirkeldefinisjon.

Rettsregler er noe annet enn for eksempel moralske regler i den forstand at de setter tvang bak reguleringen. Noe annet er at moralsyn kan påvirke rettsanvendelsen, i form av rettskildefaktoren "reelle hensyn".

Den alminnelige oppfatning er at man finner rettsreglene ved å anvende den juridiske metode, som tradisjonelt består av å avveie relevante rettskildefaktorer mot hverandre. Den vanlige lære, som vi har fra Torstein Eckhoff, nevner syv rettskildefaktorer: Lovtekst, forarbeider, privates praksis, rettspraksis, andre myndigheters praksis, reelle hensyn og rettsoppfatninger. I nyere tid må nok i alle fall internasjonal rett komme inn som en faktor i tillegg. Rettskildefaktorene vil ha ulik vekt, uten at det er mulig å sette opp absolutte prinspipper om deres innbyrdes vekt. Som hovedregel vil imidlertid lovteksten veie tungt.

Mange synes å blande rettskildefaktoren lovtekst og rettsregel. Rettsregelen er resultatet av en tolkningsprosess hvor rettskildefaktorene, herunder lovtekst, veies opp mot hverandre. Noem ganger er lovteksten så klar at en alminnelig språklig forståelse alene er tilstrekkelig til å kunne utlegge en rettsregel fra den, men regelmessig må rettsanvenderen supplere med andre rettskildefaktorer.

Med gjeldende rett menes de rettsregler som samfunnet setter sin autoritet bak til enhver tid.

Det finnes forskjellige teorier om hva som må til for at noe skal være en rettsregel. Typisk er positivisme og naturrett, og i nyere tid rettsrealismen. Positivismen forfekter at kun positive omstendigheter kan påvirke og skape rettsregler, mens naturretten mener rettsreglene er almenngyldige og finnes iboende i mennesket eller gitt fra Gud.