Rasmus Christoffer Effersøe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rasmus Christoffer Effersøe (født i Trongsisvágur 30. mai 1857, død 23. mars 1916 í Tórshavn) var en færøysk agronom, dikter og politiker.
Han studerte i Danmark og Sverige, og arbeidet som landbruksveileder. Han var en av de ni mennene som bød inn til Julemøtet i 1888, et møte som regnes som startet på Færøyenes selvstendighetskamp, og regnes sammen med Jóannes Patursson som drivkraft i arbeidet. Sammen med Patursson stiftet han Føringafelag, og var redaktør av foreningens blad Føringatíðindi, det første blad skrevet på færøysk språk.
Effersøe var også redaktør av bladene Dúgvan og Dimmalætting, skrev for teateret, spilte selv teater, og diktet blant annet følgende dikt
- Førøya landið (en fedrelandssang)
- Alfaðirs eygu jarðarríki skoða (Allfaders øye jorderik vokter)
- Eitt heim, eitt varandi heim ei her
- Eg minnist úr gomlum søgum [1] (Jeg minnes fra gamle sagaer)
- Úr øllum ættum koma vindar [2] (Fra alle retninger samles vinden)
Effersøe gjenkjennes som «Den gamle digter» på s 35 i William Heinesens roman «De fortapte spillemenn». En byste av Effersøe, laget av Anne Marie Carl Nielsen ble i 1933 reist foran Tinghuset i Tórshavn. Slektsnavnet kommer fra Effersey (Örfirisey) på Island.
[rediger] Kilde
- Jógvan Isaksen. Færøysk litteratur. 1993. side 100
- Færøysk teater...
- Statuer i Tórshavn
- Logting.fo om statuen
