Rasmus Breistein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rasmus Breistein (født i 1890 i Åsane, døde 16. oktober i 1976) var en norsk filmregissør. Breistein var bondesønn og lærte seg å spille fele i ungdommen. Han spilte til dans ved brylluper på Vestlandet. Da Det Norske Teateret ble opprettet i 1913 startet han som skuespiller ved teateret. Han ble opptatt av det nye mediumet film, etter å ha sett Lykke-Seest filmene ville han lage film på en helt annen måte. Det startet med Fante-Anne. I et intervju uttalte han «at filmen var jo begynnelsen på noe, til en norsk produksjon av mer nasjonal karakter.»
Og det ble begynnelsen på den norske storhetstiden i stumfilmens alder. Rasmus Breistein regnes som stumfilmepokens betydeligste filmskaper. I perioden omtalt som det nasjonale gjennombruddet for norsk film (1920-1930), regisserte han hele 5 spillefilmer Fante-Anne (1920), Felix (1921), Jomfru Trofast (1921), Brudeferden i Hardanger (1926) og Kristine Valdresdatter (1930). Med disse filmene utfordret han svensk films daværende maktposisjon og begeistret både kritikere og publikum.
Etter lydfilmens oppfinnelse, befestet han sitt ry som en folkekjær regissør med publikumssuksessene Ungen (1938) og Trysil-Knut (1942). Dokumentarfilmene Jorden rundt på to timer (1949) og Tirich Mir til topps (1952) er klassikere i norsk dokumentarfilmhistorie.
[rediger] Filmografi Regi
- Tirich Mir til topps (1952)
- Jorden rundt på to timer (1949)
- Den nye lægen (1943)
- Trysil-Knut (1942)
- Gullfjeldet (1941)
- Hu Dagmar (1939)
- Ungen (1938)
- Liv (1934)
- Skjærgårdsflørt (1932)
- Kristine Valdresdatter (1930)
- Brudeferden i Hardanger (1926)
- Felix (film) (1921)
- Jomfru Trofast (1921)
- Fante-Anne (1920)
