Ramsay MacDonald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ramsay MacDonald

James Ramsay MacDonald (født 12. oktober 1866, død 9. november 1937) var en britisk politiker og to ganger statsminister. Han kom fra fattigslige kår og var en av pioneerene i det det britiske arbeiderpartiet. I likhet med andre industrialiserte land ble britisk økonomi paralysert etter krakket på New York-børsen i 1929. Arbeidsledigheten som hadde vært på litt over en million når Labour overtok regjeringsmakten, nådde 2.7 millioner innen slutten av 1930. I denne situasjonen oppsto ytterligere problemer i 1931, i kjølvannet av at østerrikes største bank gikk konkurs. Det var et sterkt press for å kutte i budsjettene, noe som skapte splittelse innad i regjeringen og sterk motstand innad i partiet. Ni av regjeringens 20 medlemmer gikk i mot, og MacDonald gikk til kongen for å levere regjeringens avskjedssøknad, men opposisjonen, som anså det som fordelaktig at det var en «sosialistisk» statsminister som sto for kuttene, ba ham fortsette. Resultatet ble en nasjonal samlingsregjering med ti medlemmer, hvorav, inkludert MacDonald selv, kom fra den tidligere Labour-administrasjonen. MacDonald, og de som fulgte ham, ble utvist fra partiet. Resten av partiet gikk i oppsisjon med George Lansbury som ny partileder.

Denne brite- og politikerrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.