Ragnvald Orknøyjarl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| St. Ragnvald Orkenøyjarl Jarl |
|
| Dåpsnavn: | Kale Kollsson |
| Født: | Ca. 1100, Koll på Jæren |
| Død: | 20. august 1158, Caithness i Skottland |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | skal ha blitt kanonisert av pave Celestin III (1191-98), uten at det er bevist |
| Anerkjent av: | Den katolske kirke |
| Festdag: | 21. august (i Norden) |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | - |
| I kunsten: | - |
Ragnvald Orknøyjarl (Ragnvald Kale Kollson) (født ca 1100, død 20. august 1158) var nevø av Magnus Orknøyjarl. Moren var Gunhild, Magnus' søster, som ble giftet bort til Koll, en høvdingsønn fra Jæren. Ragnvald het opprinnelig Kale, men tok navnet Ragnvald etter Ragnvald Bruseson, Olav den helliges fostersønn fra Orknøyene.
Sigurd Jorsalfare utnevnte ham i 1129 til jarl over halve Orknøyene. Han skal ha fylt posisjonen på utmerket vis. I 1137 startet han byggingen av St. Magnuskatedralen i Kirkwall, til ære for onkelen som hadde lidd martyrdøden i 1115. Han var også forfatter; sammen med islendingen Hall Thorarinsson skrev han Háttalykill om heltesagn og Norges kongehistorie.
Ragnvald dro sammen med biskop Vilhelm den gamle, Erling Skakke og andre på korstog i årene 1151–1155. Da han kom tilbake til Orknøyene hadde det i hans fravær oppstått en maktstrid, og han ble myrdet av slektninger i Caithness i Skottland.
Etter hans død oppsto det et ry om hellighet, og det ble meldt om mirakler ved hans grav i St. Magnuskatedralen. Han skal ha blitt kanonisert av pave Celestin III (1191–1198); dersom dette er korrekt er han den eneste i den norske katolske kirke som oppnådde helgenstatus på en slik måte.
Man fant under restaureringsarbeider i katedralen i 1919 to skjeletter som var innmurt i pilarene i koret. Det regnes som sannsynlig at det dreier seg om relikviene etter Magnus og Ragnvald.
Hans minnedag kan i Norden markeres på 21. august; noen eldre kilder oppgir at han ble feiret på dødsdagen 20. august.
