Radiolinje
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Radiolinje betegner telekommunikasjonsutstyr som benytter radiokommunikasjon for å erstatte en fysisk linje (kabel). De to endene av en radiolinje har vanligvis fri sikt til hverandre. Avstanden kan være opptil 100 km. Ofte benyttes sterkt retningsbestemte antenner som Yagi- eller parabolantenner for disse forbindelsene.
Digitale radiolinjer finnes i kapasiteter fra 4×2 Mbit/s til 155 Mbit/s.
Overføring av signaler med radiofrekvenser langs kabel betegnes også som «radiolinje».
Elektrisitetsverkene har lenge løst sitt sambandsbehov ved å sende radiosignaler langs høyspentnettet. Det norske firmaet Nera har utviklet flere tekniske løsninger for dette.
Da kringkastingssignalene fra NRK gikk på mellombølge og langbølge, var det enkelte mellombølgesendere som brukte strømnettet til spredning av signalene.
Radiolinje benyttes for;
- distribusjon av radio- og TV-signaler.
- samband mellom telefonsentraler.
- fremføring av bredbånd.
Konkurrerende teknologi er optisk fiber som har høyere kapasitet men som krever framføring av kabel i grøft eller luftlinje.
