ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
QWERTY - Wikipedia

QWERTY

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Denne artikkelen handler om tastaturet QWERTY. For sangen laget av Linkin Park, se QWERTY (sang)
Plasseringen av bokstavene på et engelsk QWERTY-tastatur
Plasseringen av bokstavene på et engelsk QWERTY-tastatur

QWERTY er den vanligste typen tastatur, hovedsaklig for PC. Den gjenkjennes ved at tasturet begynner med bokstavtastene QWERTY, øverst til venstre.

Oppsettet var oppfinneren C. L. Sholes' verk, og ble ansett som banebrytende nok til at han fikk patent på det i 1878.

Før QWERTY slo gjennom, hadde tastaturene varierende oppsett. De aller første hadde bokstavene i alfabetisk rekkefølge. Sholes, som virket i Milwaukwee i USA, utviklet sitt oppsett med det for øye å forhindre at armene bokstavene var plassert på traff hverandre og kilte seg under skriving på en skrivemaskin. Han la til grunn en studie av bokstavpars frekvens i det engelske språk, foretatt av Amos Densmore, hvis bror James Densmore var den viktigste av dem som finansierte Sholes sitt arbeid. Det var viktig å redusere frekvensen en hurtig maskinskriver sendte armer som lå nær hverandre i maskinen mot valsen. Et eksempel er kombinasjonen TH - disse bokstavene måtte ikke være for tett sammen på tastaturet. QWERTY-oppsettet eliminerte ikke problemet, men reduserte det betydelig.

Andre land og språk overtok raskt QWERTY-tastaturet, noen med mindre justeringer ut fra annen bokstavparfrekvens og andre hensyn.

Noen varianter:

  • AZERTY (fransk)
  • QWERTZ (tysk)

Et alternativ til QWERTY er Dvorak, som derimot har som formål at det skal være lettest mulig å skrive hurtig.

[rediger] Se også


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -