Qal'at Salah El-Din
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salah Ed-Din-borgen eller Qal'at al-Sahyun (arabisk Qal’at Salah Al-Din ) var en korsfarerborg i det vestre Syria ca. 24 km øst for havnebyen Al-Ladhiqiyah (Latakia), i et terreng med høye fjell, på en høyde mellom to raviner og omgitt av skog.
Festningen ble sammen med Krak des Chevaliers (Qal'at Al-Hosn) tatt opp på UNESCOs Verdensarvsliste i 2006.
Innhold |
[rediger] Historie
Borgen ble oppført under det bysantinske riket på 1000-tallet, trolig over ruiner fra en fønikisk befestning og fungerte som en strategisk utpost for korsfarernes raid og angrep. Den dominerende beliggenheten og befestningsarbeidet som ble foretatt på slutten av 1200-tallet gjorde den praktiskt talt uinntakelig for beleirende styrker. Borgen ble styrt av Johannitterordenen, og den ble utsatt for en rekke beleiringer før den i 1188 ble inntatt av den mulimske hærføreren Saladin. Borgen har fått sitt navn fra Saladin. Senere fortsatte befestningsarbeidet selv under Ayyubid-dynastinet på begynnelsen på 1300-tallet.
Fram til 1965 kunne man kun nå borgen til fots etter en svært krevende klatring.
[rediger] Borgen
Borgen ligger på kanten av en ca 150 m høy klippe og er avskåret fra den øvrige klippen med en ca 18 m bred, ca 28 m dyp og ca 155 m lang kløft.
I dag ligger store deler av borgen i ruiner, unntatt ytterveggene og murene. Nær inngangen finnes det to imponerende korsfarerbastioner som er bevart, og synlige ruiner finnes også etter en korsfarerkirke, to bysantinske kapell og de store vanncisternene.
Borgen måler over 4 800 m2 og kunne ha 10 000 soldater innenfor murene.
