Prosopagnosi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prosopagnosia, som er en spesifikk form for agnosi, er manglende evne til å gjenkjenne ansikter. De som lider av prosopagnosia ser ansikt, men husker dem ikke, og kjenner heller ikke igjen egne familiemedlemmer. Dette gjelder imidlertid bare ansikter; andre ting gjenkjennes på normalt vis.
Ansiktsgjenkjenning skjer i en struktur i tinninglappen, som kalles fysiform gyrus. Hos prosopagnosikere er det en feilfunksjon i denne. Bauer (1984) har vist at det er viktig å skille mellom åpen og skjult ansiktsgjenkjenning. Et friskt individ har begge deler. Den åpne (eller ikke-skjulte) gjenkjenningen er ledsaget av bevisst oppfattelse av hvem ansiktet tilhører. Den skjulte gjenkjenningen er ledsaget av den emosjonelle aktiveringen av å gjenkjenne et ansikt (for eksempel mors, kjærestens, eller en kollegas ansikt etc.).
Det er den åpne gjenkjenningen som er skadet hos prosopagnosikere (som har sitt opphav i fysiform gyrus). Bauer ref. i Braisby & Gellatly, (2005) viste gjennom eksperimenter at prosopagnosikere likevel har en intakt emosjonell gjenkjennelse av ansikter, men denne prosessen er altså skjult, og da ubevisst.
Capgrassyndrom er en annen lidelse som kan sees på som "speilbildet" til prosopagnosia, hvor skjult gjenkjenning ikke fungerer, og åpen gjenkjenning fungerer. Det vil si at de gjenkjenner for eksempel venner, men får ikke en følelsesmessig reaksjon med gjenkjenningen. Dette blir ofte tolket som at vennene eller andre som gjenkjennes ikke er ekte, at de har blitt byttet ut med en bedrager eller romvesen.
Prosopagnosikere gjenkjenner vanligvis personer på klesstil, høyde, hår og stemme. Spesielt stemme er mye brukt som en kilde til å gjenkjenne sine venner og andre i sitt sosiale nettverk.
[rediger] Referanser
- Braisby, N. & Gellatly, A. (2005). Cognitive Psychology. Oxford: Oxford University Press.
- Carlson, N. R., Martin, G. N. & Buskist, W. (2004). Psychology. Massachusetts: Pearson Education Limited.
