Prise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Prise kommer av det franske ordet prendre, som betyr «å ta». Det er brukt som begrep for erobring av fiendtlig skip eller last. En prise er med andre ord et kapret fartøy, som bemmannes med et prisemannskap, slik at skipet kunne seiles til nærmeste havn.

En erobret prise kunne bli solgt ved en såkalt prisedomstol, som fastsatte verdi på skip og last. Private spekulanter kjøpte ofte opp prisefartøyer, solgte lasten med fortjeneste, og eventuelt også skipet. Skipet kunne også bli satt inn i kjøpers egen flåte, som handelsfartøym eller som et kaperfartøy.

Kjøpesummen ble fordelt etter bestemte regler blant mannskapet på kaperbåten, eller eventuelt marinefartøyet som hadde erobret prisen. Normalt gikk også en viss andel av pengene til staten, dersom prisen var et resultat av kaperfart. Offiserer fikk størstedelen av prisepengene, som så ble fordelt nedover på mannskapet etter rang.

En sjøoffiser på et krigsskip kan krevde prisepenger for erobrede fartøyer, både krigsskip og handelfartøyer med deres last av skyts eller verdisaker.

[rediger] Priser i nyere tid

Etter at kaperfart ble forbudt rundt 1850, sank antallet priser drastisk. Nå kunne ikke lenger sjørøveri legaliseres mot enkelte lands fartøyer, og det var opp til marinestyrkene til hvert enkelt land å ta eventuelle priser. Under første verdenskrig tok tyske ubåter priser, i form av handelsfartøyer, men det var helst når man var såpass nært land at ubåt og handelsfartøy sammen kunne nå havn. Hovedproblemet er stort sett mannskapsmangel - på et lite fartøy som en ubåt har man lite mannskap å avse til å føre en erobret prise tilbake til land.