Prednisolon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Prednison | |
 |
|
| 17-hydroksy-17-(2-hydroksyacetyl)-10,13-dimetyl- 7,8,9,10,12,13,14,15,16,17-dekahydro-6H- cyclopenta[a]fenantrene-3,11-dion | |
| ATC-nummer | H02A B06 |
| Klasse | C |
| Egenskaper | |
|---|---|
| Kjemisk formel | C21H26O5 |
| Klassifisering | Syntetisk glukokortikoid med antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt |
| Virkningsmekanisme | |
| Metabolisme | lever |
| Halveringstid | 1 time |
| Utskillelse | |
Prednisolon er et legemiddel, et syntetisk glukokortikoid som brukes i behandlingen av en rekke inflammatoriske tilstander . Prednison er et legemiddel som omdannes til prednisolon i leveren etter peroralt inntak. Enkelte bruker prednisolon som en betegnelse på glukokortikoider eller kortikosteroider («steroider») generelt, men dette er upresist.
Innhold |
[rediger] Farmakologiske og terapeutiske egenskaper
For virkningsmekanisme og bivirkninger se artikler om glukokortikoider og steroidhormoner.
[rediger] Historikk
Prednison ble oppfunnet tidlig på 1950-tallet da Arthur Nobile (1920- ) ved legemiddelfirmaet Schering viste at bivirkningene av kortison (vannretensjon, høyt blodtrykk og muskelsvakhet) kunne reduseres ved å oksidere medikamentet ved hjelp av mikrober. Prednison ble lansert av Schering på 1960-tallet.
[rediger] Tilgjengelige preparater
Prednisolon finnes i en rekke formuleringer til behandling av flere ulike tilstander:
- Tabletter: Prednisolon
- Øyedråper: Ultracortenol
- Hemoroidemiddel: Scheriproct
- Klyster til bruk ved inflammatorisk tarmsykdom: Pred-Clysma
[rediger] Kilder
