Porticus Octaviae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Porticus Octaviae (Octavias portal; italiensk: Portico di Ottavia) er en bygningsdeler i Roma som stammer fra oldtiden.

Bygningen ble reist rundt år 27 f.Kr. av keiser Augustus i sin søster Octavia den yngres navn, rundt templene til Jupiter og Juno, rett ved Marcellusteateret.

I følge Dio Cassius ble det bygget etter 33 f.Kr. av bytter etter krigen i Dalmatia. Det brant i år 80 og gjenoppbygget, sannsynligvis av Domitian, men brant igjen i 203 og gjenoppbygget av Septimius Severus og Caracalla. Den var dekket av marmor og var fylt med kunstskatter.

I tillegg til templene inneholdt den lukkede anlegget et bibliotek reist av Octavia til minne av hennes sønn Marcellus, en såkalt kuria og en militær enhet. Det er usikkert om disse delene var ulike deler av samme bygning, eller separate bygninger. Det er sannsynlig at senatet holdt sine møter i kuriaen. Plinius den eldre referer til anlegget som Octaviae opera.

I middelalderen ble anlegget redusert til et fiskemarked, og dette varte helt fram til slutten av 1800-tallet. Rollen som fiskemarked blir husket gjennom navnet på den tilhørende kirken Sant'Angelo in Pescheria (italiensk for St. Angelus i fiskemarkedet).