Pjotr Kropotkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pjotr Kropotkin]]

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn det tittelen skulle tilsi. Biografien omfatter bare den første delen av Kropotkins liv.

Pjotr Aleksejevitsj Kropotkin
Født:	9. desember 1842
Død:	8. februar 1921

Prins Pjotr Aleksejevitsj Kropotkin (Пётр Алексе́евич Кропо́ткин) (født 9. desember 1842 i Moskva, død 8. februar 1921 i Moskva) var en russisk filosof og geograf, mest kjent for hans politisk-filosofiske retning kalt «anarko-kommunisme», en anarkistisk retning som står for gjensidig hjelp på grasrotnivå, organisert på føderalt nedenfra-og-opp vis. Han er regnet som en av anarkismens tre foreldre, sammen med Mikhail Bakunin og Pierre-Joseph Proudhon, og kalles ofte for «anarkistprinsen», på grunn av hans adelige hærkomst.

På grunn av Kropotkins russiske avstamning finnes det mange måter å stave navnet hans på. Etternavnet Kropotkin er nesten alltid stavet slik, men variasjonen Krapotkin brukes også i mindre utstrekning. Fornavnet er som oftest stavet som Peter på engelsk, Pjotr på tysk, Pierre på fransk, Pëtr på italiensk, og Piotr på spansk.

[rediger] Biografi

[rediger] De første årene

Pjotr Kropotkin ble født den 9. desember 1842 av faren, Prins Aleksej Petrovitsj Kropotkin, og moren Jekaterina Nikolajevna Sulima. Selv om han sto ved streng militærdisplin i hjemmet, var ikke farens miltærkarriere særlig vellykket. Han møtte Pjotrs mor i løpet av en militærkampanje i 1832, og de fikk fire barn. Moren hadde et kunstnerisk talent, og likte å lese, men døde av tuberkulose bare fire år etter Pjotrs fødsel.

[rediger] Ungdom

Aleksandr, Pjotrs favorittstorebror, startet i militæret i 1856. Hullet skapa av brorens forlatning, ble tetta av Nikolaj Pavlovitsj Smirnov, Pjotrs russiske mentor. Selv om Pjotr hadde andre mentorer, ble han i størst grad påvirket av Smirnov. Etter hvert startet Pjotr på gymnaset, som han ikke var spesielt imponert over. Han følte at "alle fagene ble undervist på den mest tåpelige måte". Men til tross for hans skolehat maktet han å skaffe seg en utmerket karakter i geometri, og likte historie og geografi svært godt.

I 1857 startet en ny fase av Pjotrs liv da han gikk inn i tjenestekorpset, hvor han åpent gikk imot de mange formene for autoritet som fantes der. På grunn av svære sprang i interessefelt, fant Pjotr det ganske vanskelig å forholde seg til sine medelever. Istedenfor å gå sammen med de andre, brukte han mye tid på å lese bøker og skrive brev. Etter hvert utviklet han en stor interesse for politisk økonomi og statistikk, han utførte også statistiske undersøkelser i nærmiljøet, noe som bragte ham nærmere bøndene. Ellers fortsatte han sin rebelske aktivitet, og som takk fikk han tilbragt noen uker i arrest.

I hans siste tjenestekorpsår ble han satt nærmere tsaren og hans materielle overdådighet, som han sammenlignet med bøndenes vilkår i hans tidligere posisjon. På denne måten mistet han all respekt for tsaren.

[rediger] Sibir-åra

Grunnet Pjotrs mistillit til regjeringa, valgte han ikke å forsøke å avansere i hans påstarta militærkarriere. Han ville heller å inneha ei posisjon som han kunne forbedre den russiske underklassens sosiale kår fra. Derfor ønsket han seg til Sibir, som han omsider kom til, i oktober 1862. I Sibir ble han satt under General Kukel, en person Pjotr anså som svært liberal, en person som kunne starte store bølger av store sosialie omveltninger i Russland. En av hans første tildelte oppgaver var sekretærsarbeid for fengselsreformskomiteen. Pjotr fikk dermed vite hvilken forferdelig stand fengslene var i, og sendte inn reformsforslag til St. Petersburg. Alle disse var ignorert og forkastet.

Senere fikk han samlet inn nok bevis mot en kynisk tjenestemann for å få han suspandert fra tjeneste. Men til Pjotrs store fortvilelse ble han tildelt en stilling av høyere rang – samtidig som General Kukel ble fjerna. Dette ga Pjotr enda større mistro til regjeringen. Senere så han under hvilke elendige forhold arbeidsmassen i Sibir holdt til under, og skrev flere kritiske artikler rettet mot regjeringen, i håp om å få satt en stopper for dette.

I 1864 fikk Pjotr tilbud om geografisk arbeid i ei anna region. Han takket ja, lykkelig over endelig å kunne forlate sin post. Han fortsatte med geografisk arbeid gjennom hele 1865. Året etter valgte han å forlate militæret, han hadde sett militære slakte en liten gruppe rømmende opprørere som ikke utgjorde noen trussel mot noen. Samtidig så han hvor ekstreme forholdene i gullgruven Lena var. Pjotr starter heller å lese verk av fremtredende personer som John Stuart Mill og Pierre-Joseph Proudhon.

[rediger] Tekster

Pjotrs arbeid kan deles inn i tre seksjoner: Bøker; pamfletter; artikler og forelesninger. Mens artiklene og pamflettene i all hovedsak dreier seg om revolusjonære slagord og velformulerte avsnitt – som i all hovedsak har til hensikt å gi leseren inspirasjon, er bøkene mer reflekterte og innholdsrike. Enkelte av hans bøker er samlinger av pamfletter, som En Opprørers Ord og Erobringen av Brødet.

[rediger] Bøker

Denne lista omfatter bøker skrevet av Pjotr, ikke samlinger av artikler og pamfletter satt sammen etter hans død. En Opprørers Ord og Erobringer av Brødet er samlinger av pamfletter og artikler, men satt sammen av Pjotr selv. Resten av bøkene er selvstendige verk, mens En Anarkists Erindringer er hans selvbiografi.

• En Opprørers Ord (1885)
• I Russiske og Franske Fengsler (1887)
• Erobringen av Brødet (1892)
• En Anarkists Erindringer (1899)
• Åkre, Fabrikker og Verksted (1898)
• Gjensidig Hjelp: En Faktor i Evolusjonen (1902)
• Den Store, Franske Revolusjonen (1909)
• Ideer og Virkelighet i Russisk Literatur (1909)
• Etikk: Dets Opphav og Utvikling (1921)

[rediger] Andre verk

Nylig publiserte samlinger av Pjotrs pamfletter finnes blant annet i "Anarchism: A Collection Of Revolutionary Writings" (Dover, 2002), "Evolution and Enviroment" (Black Rose, 1996) og "Fugitive Writings" (Black Rose, 1993). Dette er en liste over hans mest betydelige verk uten permer:

• Anarchist Morality
• Anarchism: Its Philosophy and Ideal
• The State: Its History and Role
• An Appeal to the Young
• Anarchism (fra Encyclopædia Britannica 1911)
• L'Espirit de Révolte
• La Guerre